Barnehagelederes rolleforståelse i implementeringen av en statlig initiert prosess

Abstract

Artikkelen setter søkelys på betydningen av ledelsesprosesser som skjer i forbindelse med implementering av statlige kompetansehevingsprosesser i norske barnehager. Inkludering av alle barn og tidlig innsats vektlegges som viktig for å fremme demokrati og likestilling (Meld. St. 6 (2019–2020)). «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» er en slik planlagt prosess, og innebærer et systemrettet samarbeid mellom barnehager og blant annet pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) gjennom kompetanseutvikling innenfor det spesialpedagogiske feltet. Ledere i barnehagene får en viktig nøkkelrolle i denne prosessen, i utrullingen av den og i gjennomføringen av det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet som rettes mot det enkelte barnet og barnets familie. Våre funn viser at styrerne har tillit til de statlig styrte prosessene og til aktørene som er involvert Kompetanseløftet. I den sammenhengen ser vi lite refleksjon over omfang, innhold og mål i det arbeidet som er satt i gang. Dette kan være uttrykk for leders tillit til retningslinjer og politisk-administrativ styring, men kan også forstås som en ukritisk tilnærming til politisk-administrativ styring som aktualiserer en diskusjon om leder som organisasjonens portvokter. Vi ser altså en ambivalens i materialet som er interessant å diskutere i lys av teori om strategisk og utadrettet ledelse. Funnene er basert på kvalitative intervjuer