Å inkluderes uten felles språk

Abstract

Det er lite forskning som har vært opptatt av barns emosjonelle velvære og trygghet, når de blir plassert i det ukjente (Zachrisen, 2015, s. 43). Et eksempel på dette er barn som begynner i en barnehage der de ikke snakker samme språk som hverken barna eller personalet. Noe jeg har undret over i praksisperiodene, er om de flerspråklige barna føler seg inkludert i hverdagen. Da tenker jeg ikke bare på hvorvidt de inkluderes i språkarbeidet, eller om det tilrettelegges for flerspråklig utvikling. Jeg tenker på hvorvidt disse barna føler seg en del av fellesskapet, og kjenner på inkludering, uavhengig av hvor de er i sin tilegnelse av det norske språket. For barn kan ikke vente med å føle seg inkludert, til de har utviklet norsk. De har rett til å kjenne seg som en del av barnegruppa, og inkluderes i fellesskapet. I denne bacheloroppgaven ønsker jeg å undersøke nettopp hvordan barnehagelærere kan tilrettelegge for inkludering av flerspråklige barn.

Min problemstilling er derfor som følger; «Hvordan kan personalet i barnehagen tilrettelegge for et inkluderende miljø for flerspråklige barn?»