Sosial kompetanse og aldershomogen organisering
Abstract
Vi ser stadig en økning i ett-åringer som begynner i barnehagen. Fra 2019 til 2020 økte antall ett-åringer i norske barnehager med 1,8 prosentpoeng (Statistisk Sentralbyrå, 2021). De minste barna i barnehagen har ulike behov i forhold til de eldste barna, og er svært avhengig av gode barn-voksen-relasjoner for å utvikle sine sosiale ferdigheter (Drugli, 2017, s. 61). Ut ifra dette kan vi tenke at det finnes flere gode begrunnelser for å samle ett-åringen i en aldershomogen gruppe, men hva med de andre aldersgruppene? Vil organisering av barnegruppa ha noen betydning for utvikling av sosial kompetanse?
Da jeg undersøkte hvor få barnehager som faktisk velger en aldershomogen organisering, undret jeg over hvorfor. Gjennom sosialt samspill i barnehagen vil sosial kompetanse være en forutsetning for å kunne fungere godt sammen med andre (Utdanningsdirektoratet, 2017), og jeg ble derfor nysgjerrig på hvordan dette erfares i aldershomogene grupper. Dermed resulterte dette i at mitt bachelorprosjekt undersøker problemstillingen:
«Hvilke erfaringer har barnehagelærere med utvikling av sosial kompetanse i en aldershomogen gruppe?»