Friluftsliv som støttende faktor i barns relasjoner

Abstract

Gjennom barnehagelærerutdanningen med spesialisering innenfor natur og friluftsliv har jeg tilbragt mye tid i naturen. Eksempler på det er turer i marka, dager på ski, vandring i Trollheimen og utforskning av nærområdet i form av parker og i fjæra. Naturopplevelsene har oppstått både i og utenfor komfortsonen, og kanskje viktigst av alt skapt nye relasjoner. Det opplevdes som relasjonene til medstudentene tok form gjennom naturopplevelsene. Sosiale relasjonene ble dannet via samtaler over en blåbærtue, utforskning av naturmangfold, tilbakelagte kilometer, og i medvind og motvind. I den første praksisperioden min, observerte jeg hvordan barnegruppens dynamikk endret seg i det vi forlot barnehagens uteområde og entret fjæra. De faste etablerte lekegruppene fra barnehagen opphørte. Alle barna hadde noen å leke og utforske sammen med. Naturen gav grunnlag for barns vennskap og nye relasjoner ble til. Jeg opplever at friluftsliv har en interessant effekt på menneskers relasjoner. På bakgrunn av tidligere opplevelser ønsker jeg å se nærmer på problemstillingen min, som er følgende: Hvordan kan friluftsliv i barnehagen styrke barns relasjoner?