Barns utetid- de ansattes friminutt

Abstract

Norske barnehager etterstreber å tilbringe mye tid ute, hver eneste dag. I enkelte barnehager er barna ute fra frokosten er spist til de blir hentet på ettermiddagen. Foreldre virker fornøyde med et pedagogisk tilbud hvor barna får dekket sine behov for motorisk utfoldelse og samtidig drar nytte av alle helsebringende effekter som kommer med å være ute. Ved å tilbringe store deler av dagen ute innfrir personalet et krav nedfelt i barnehagens mandat, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som fastslår at personalet skal gi barna erfaring med friluftsliv, året rundt (Kunnskapsdepartementet, 2017). Rammeplan for barnehagen viser til at personalet skal ha en aktiv rolle i barns lek, inne og ute. Personalet skal observere, analysere, støtte, og delta i leken på barnas premisser (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20). Det er personalets oppgave å være til stede der barna er, veilede barna og bidra til inkludering. Det er lite studier som ser på innholdet i utetiden, noe jeg ønsker å se nærmere på. På bakgrunn av personlige erfaringer og observasjoner i barnehagen her jeg stilt meg selv spørsmål om utetiden i barnehagen blir benyttet som et pusterom for de ansatte.

Derfor ble problemstillingen følgende:

Hvilken pedagogisk intensjon ligger bak barns utetid, og burde det etterstrebes å bruke mest mulig tid utendørs?