Dramatisering i endrings- og utviklingsarbeid

Abstract

Fortellinger har hatt stor tiltrekningskraft på meg fra barndommen av. Når fortellingen utvides med dramatiske virkemidler har jeg opplevd at både narrativet og kraften i fortellingen forsterkes. Dramafagets plass i barnehagen er noe jeg brenner for. Som kommende pedagog ønsker jeg å bruke dramafaget bredt i det pedagogiske arbeidet. Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017), heretter kalt Rammeplanen, sier at fagområdet kunst, kultur og kreativitet skal omhandle ulike uttrykksformer innen kunst og kultur, deriblant drama (s. 32). I barnehagen har utallige både spontane og planlagte dramatiseringer gitt en klar opplevelse av at det som skjer i dramatiseringen blir en opplevelse hvor det utspiller seg spenning, undring og utforskning. Det åpenbarer seg en læringsarena.

Tidlig i min forskning ble det klart at jeg ville forske på fortelling og dramatisering. Først ville jeg se på hvordan dramatisering av fortelling kan danne læringsarenaer for barna. Imidlertid så jeg gjennom egen dramatisering av fortelling under måltid, at dramafaget kunne styrke arbeidet med personalets praksisendring, og danne grunnlag for at barnehagens ansatte utvikler ny praksis. Min problemstilling har derfor endret seg underveis. Til slutt bestemte meg for å se på om det er en kobling mellom dramatisering av fortelling og endrings- og utviklingsarbeid. Dette har påvirket min utforming av problemstilling, som er:

«Hvordan kan dramatisering av fortelling endre praksis under måltid?».