Jenter med ASF – forsvunnet i mengden

Abstract

Introduksjon: Denne studien er avgrenset til å sette søkelys på kompetanse på høytfungerende jenter med autismespekterforstyrrelse (ASF), i barnehage og skole. Dette er et område som har fått lite oppmerksomhet i tidligere forskning og i praksisfeltet som omhandler barn og unge. Studien har som mål å besvare følgende problemstilling: Hvilken kompetanse på og erfaringer med høytfungerende jenter med ASF eksisterer i barnehage og skole? Dette blir belyst i forskningsspørsmålene: Kompetanser til fagpersoner rundt kjønnsspesifikke symptomer hos høytfungerende jenter med ASF, hvilke erfaringer jenter har med ASF og hvilke områder det jobbes på for å øke kompetansen i barnehage og skole om høytfungerende jenter med ASF.

Metode: For å få tak i fagpersonenes og jentenes erfaringer og opplevelser, er det valgt å benytte en kvalitativ forskningsmetode i form av semi-strukturert intervju. To jenter på henholdsvis 14 og 21 år og tre fagpersoner innenfor ulike pedagogiske institusjoner blir intervjuet. Dette for å få frem et mangfold av perspektiv og bredere grunnlag i studiens analyse. Intervjuene med de høytfungerende jentene med ASF har vært med å belyse problemstilling og forskningsspørsmål.

Funn: Sentrale funn antyder at samfunnets forventninger til hvordan jenter og gutter skal forholde seg i et sosialt samspill, påvirker jentenes adferd og fagpersonenes oppmerksomhet rundt utfordringene hos jenter med ASF. Det synes utfordrende for fagpersoner å fange opp de høytfungerende jentene med ASF fordi en ofte kun har kjennskap til de mannlige dominerende trekkene ved ASF. En nøkkel til å forstå vanskene for fagpersonene med å fange opp høytfungerende jenter med ASF, kan være å identifisere utfordringene deres. Jenter med ASF maskerer gjerne symptomene sine for å tilpasse seg forventningene i det sosiale samspillet. Funnene viser at det fører til en oppbygging av stressreaksjon. Jentene i studien opplever her at utfordringene deres ikke blir oppdaget, etter som de tilsynelatende leker med andre bare. Funnene viser viktighet av lyttende og dialogisk holdning hos fagpersoner. Det er sentralt å nevne at funn i studien gir grunn til å drøfte viktigheten av å bygge kunnskap om høytfungerende jenter med ASF i spesialpedagogiske og pedagogiske utdanninger. Kursing og deling av kunnskap både innad i, og utad mellom barnehage og skole, er også viktig for å nå bredt ut med økt kompetanse.

Konklusjon: Funnene som er kommet frem i denne studien gir et innblikk i generelt lite etablert kompetanse på og erfaringer med høytfungerende jenter med ASF i pedagogiske institusjoner.