Musikkens påvirkning på barns følelser

Abstract

Da jeg skulle lete etter en problemstilling, hadde jeg en klar tanke om at jeg måtte finne noe jeg var nysgjerrig på og ønsket å få mer kunnskap om. Igjen tok jeg tak i egne erfaringer, og dro tråder til identitetsbygging. Interessen min for musikkhistorie, komposisjon og sjangerutforsking begynte for alvor å ta fatt da jeg begynte på ungdomsskolen. Det var plutselig ikke bare knyttet til høytider, radio, dans eller noe som ble spilt for «anledningen». Det var noe jeg lyttet til hver dag, og det åpnet seg gradvis en helt ny verden for meg. Det var da jeg forsto at musikk ikke bare er noe som fyller stillhet, men det er følelser og språk.

Noe som også er en faktor for problemstillingen er, på generaliserende bakgrunn, at i det vi skal introdusere barn for musikk foregår det ofte innenfor svært «trygge rammer». Et trangt rom med lite plass for musikalsk erfaring og utvikling. Jeg ønsker at vi tør mer å bevege oss utenfor den tradisjonelle barnemusikken, og gi barna et mangfold av musikkopplevelser. Med dette mener jeg ikke at vi skal glemme «Bæ bæ lille lam», men at vi skal holde oss i et spenningsfelt mellom fornyelser og tradisjon.

Bevissthet rundt følelser og språk og plattformene disse kan utspille seg på er meget aktuelt for en barnehagelærer. Dette er fordi barn kan sitte på mye følelser uten å helt vite hva slags følelser eller hvordan de kan uttrykke disse. Sammensettingen av at dette er et felt jeg er nysgjerrig på, og at jeg selv sitter på mye erfaringer gjør at temaet og problemstillingen ble som den ble.

«Hvordan kan musikk stimulere til barns bevissthet om egne følelser?»