Personalets tilstedeværelse med barn: hvilken bevissthet har pedagogiske ledere om hva som påvirker deres tilstedeværelse i barns utelek?

Abstract

Det er viktig at barnehagelærer er bevisst sin rolle i utetiden, og er bevisst på hva som påvirker deres tilstedeværelse i barns utelek. Her støtter jeg meg på Rammeplanen for barnehagen. Innhold og oppgaver (2017, s.17), heretter referert til som rammeplanen (2017), som sier at: «Personalet skal være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek», og «personalet skal observere, analysere, støtte delta i og berike leken på barnas premisser» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 17. Storli (2013, s.348) skriver om de voksnes rolle i barns lek, og vektlegger at de voksne danner et bakteppe for barns lek når de selv er fysisk og psykisk tilstede. Likevel finnes det er perspektiv, ifølge Thorbergsen (2012, s.36), som skriver at det kan virke som om ansatte i barnehagen tar en slags pause i utetiden, og dermed kan barna oppfatte de voksne som «ventende». Her supplerer Storli (2013) med et aspekt som handler om at utetiden kan virke uavklart for mange ansatte: «Utetid og uteaktivitet bør ikke betraktes som et avbrudd i det pedagogiske arbeidet» .... «Likevel oppleves nok rollen til personalet i uteleken som mer uavklart for mange» (Storli, 2013, s.347). På grunn av dette er jeg interessert i å vite om det er noe som påvirker de voksens tilstedeværelse i uteleken.