Barn som vekker bekymring: barnehagelæreres bekymring for barns omsorgssituasjon

Abstract

Alle barn har det ikke bra hjemme. Jeg har minner fra egen barndom hvor jeg som barn opplevde at enkelte barn hadde det annerledes hjemme enn oss andre barna. Som barn fikk jeg inntrykk av at alle visste om det, også voksne. Det var synd på disse barna husker jeg at jeg opplevde som en feller tanke. Det gjorde inntrykk på meg som barn, og har fulgt meg siden.

Jeg har gjennom hele studietiden ved barnehagelærerutdanningen hatt et ekstra engasjement for temaet barn i risiko, og endte med å velge bekymring for barns omsorgssituasjon som tema for min bacheloroppgave. Barn har rett til omsorg og beskyttelse, beskyttelse mot svikt i omsorgen og alle former for vold og overgrep står det nedfelt i barnekonvensjonen forankret i menneskerettighetene (FNs konvensjon om barns rettigheter, artikkel 3, 2003). Barnehagen skal bygge på verdigrunnlaget fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til, slik som barnekonvensjonen. Dette verdigrunnlaget skal gjenspeiles i barnehagens daglige arbeid og aktiviteter, barnehagen skal møte barns individuelle behov for omsorg, trygghet og tilhørighet, samt fremme livsmestring, likestilling og helse (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.10).

I vårt samfunn går omtrent alle barn mellom 1-5 år i barnehagen. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at pr. 13.mars 2020 går 92,2% av alle barn i alderen 1-5 år i barnehage i Norge (SSB, 2020). Barnehageansatte er i daglig kontakt med barn og familier, jobber tett sammen med foreldrene om den daglige omsorgen for barnet og har dermed en unik mulighet til å oppdage og avverge omsorgssvikt.

Min problemstilling er følgende: «Hvilke erfaringer har barnehagelærere med barn som vekker bekymring?»