Barns estetiske erfaringer i utetiden: "Hvordan tilrettelegger barnehagen for barns estetiske erfaringer i utetiden?"

Abstract

Estetikk handler i sin enkleste form om betraktning og utøvelse av ulike kunstformer innen litteratur, musikk, dans, drama og bildekunst. I det estetiske perspektivet på barn vektlegges derimot barns sanselige og kroppslige uttrykk i hverdagen, der kropp og sanser forbindes tett med tenking, erfaringer og læring. Her tas det utgangspunkt i at barn bruker estetiske måter som lek, musikk, tegning, forming og maling til å kommunisere sine interesser. Estetikk er derfor mer enn bare kunst. Det er heller ikke bare kunst som kan skape estetiske opplevelser eller inngå i estetiske prosesser. Alle hendelser kan legge grunnlaget for estetiske opplevelser og erfaringer, og dette kan handle om naturfenomener og hverdagslige ting og hendelser (Kjær, 2018). Ifølge forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, skal barnehagebarn sikres estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og på en slik måte at de gis mulighet til utforskning, fordypning og progresjon. Hensikten er at barn i barnehage skal være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Forskriften forplikter derfor barnehagen til å bidra til at barn har tilgang til ting, rom og materialer som skal støtte om deres estetiske uttrykksformer. Videre skal personalet også stimulere barns nysgjerrighet og fantasi, utvide deres forståelse og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Det å leke og være engasjert i ulike aktiviteter i barnehagens uteareal, uansett vær- og vindforhold, er en sentral del av norsk barnehagetradisjon. Norske barnehagebarn er i snitt utendørs mellom 60 og 90 minutter hver dag på vinterstid. I 2017 uttrykte forskerne i prosjektet «Blikk for barn» en bekymring over at for mange norske barnehagebarn under tre år ble passive i utetiden og mistet førstehåndserfaringer der ulike sanser ble brukt. Samtidig skåret også flere norske barnehager for lavt på natur og vitenskap (Sangrind, 2017). Dette bryter med forskriften om rammeplan hos barnehager, som skal sikre at alle barnehagebarn har tilgang på kroppslig lek, estetiske erfaringer og sanseopplevelser, både ute og inne.

Barnehagen skal også bidra til at barn blir glade i naturen og bruker den som arena for lek og læring (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med lov om barnehager (2018, §3) har alle barnehagebarn også rett til å medvirke gjennom å delta i daglig aktivitet, samt planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Alle barnehagebarn har dermed en lovfestet rett til å medvirke, utvikle sine sanser og utforske estetiske opplevelser i barnehagen. Fordi barn i norske barnehager er mye ute, har jeg alltid vært nysgjerrig på hvordan barnehager tilrettelegger for barns estetiske erfaringer i utetiden.

Problemstillingen min er derfor følgende:

Hvordan tilrettelegger barnehagen for barns estetiske erfaringer i utetiden?

For å samle inn data til å besvare denne problemstillingen, har jeg gjennomført deltakende observasjon av barns lek og estetiske erfaringer fra utetiden i en barnehage. Med bakgrunnen i disse observasjonene, har jeg også gjennomført et intervju av pedagogisk leder i barnehagen.