De voksnes betydning for barns tidlige tekstproduksjon: Hvordan påvirker dialogsamspillet mellom voksen og barn, barns skaping av tekster?
Abstract
Rammeplanen (2017, ss. 31-32) påpekte dette med å invitere til ulike former og typer samtaler. I barnehagehverdagen inngår vi i mange ulike typer for samtaler med barn, foreldre og personalet (Gjems, 2011, s. 15). Om dialogen sier Wells (2007b) følgende «Det meste av den kunnskapen vi får om den verden vi lever i, vil vi lære gjennom dialoger med andre» (Wells (2007b) i (Gjems, 2011, s. 15)). I noen av de uformelle observasjonene skildret jeg barn som sitter alene under «tegnestunder». Blir ikke tekstskaping sett på som en læringsarena og meningsgivende hendelse for barn? Det har vært mange mulige veier for meg å vinkle forskingsprosjektet mitt, men for meg blir fasinasjonen til nettopp dialogen avgjørende for mitt valg av problemstilling. Min problemstilling for forskningsprosjekt ble dermed;
Hvordan påvirker dialogsamspillet som oppstår mellom voksen og barn, barns skaping av tekster?
Jeg tar i bruk både dialog og samtale i min oppgave, men de har samme betydning i min oppgave. En mer mangfoldig forståelse av begrepet en samtale og barns tidlige tekstproduksjon, presenteres i teorikapittelet. Videre tas ordet «voksen» i bruk, og i det legger jeg alle i barnehagens personalgruppe som inngår i aktivt samspill med barn i barnehagen. I oppgaven vil jeg og bruke betegnelsen de eldste barna, og jeg definerer det til de barna som har sitt nest siste og siste år i barnehagen. Grunnen til jeg retter fokuset på de eldste barna, er av en strategisk valg i avgrensingen på oppgavens omfang.