Psykisk helse i rammeplanene: Hvordan har psykisk helse som diskurs utviklet seg i rammeplanene; 1996, 2006, 2017?

Abstract

Våren er omtrent synonymt med skrubbsår på knær og grønske på albuer. Når et barn faller og slår seg og tårene triller, henter vi plaster, og trøster. Det blåses på og betrygges med at det kommer til å gå over. Skrubbsåret vil gro og barnet vil være en erfaring rikere, og huske at neste gang skal man være litt mer forsiktig. Men hva med de skrubbsårene vi ikke ser, de som sitter på innsiden? De som bare blir synlige om vi tør å snakke høyt om de?

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11) dukket psykisk helse for første gang opp under barnehagens verdigrunnlag som viser til at «barnehagen skal ha en helsefremmende og forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11) . Jeg fikk en umiddelbar tanke om at fokuset på psykisk helse var noe nytt i barnehagefeltet. Rammeplanen er et politisk dokument og bindeleddet mellom stat og barnehage, som legger føringer for hvordan jeg som fremtidig barnehagelærer skal legger til rette for det pedagogiske arbeide for og med barn. Jeg ønsker derfor å se nærmere på hvilke tanker og intensjoner som lå bak dette dokumentet. Med dette fulgte også ideen om å undersøke hvordan psykisk helse har utviklet seg gjennom de ulike rammeplanene.