Vennskap mellom de yngste barna

Abstract

Jeg har i løpet av mine tre år som barnehagelærerstudent, som mangeårig vikar i barnehage, og nå som mamma til en 1,5-åring, gjort meg mange refleksjoner over de yngste barnas omgangsformer og hvordan de er i samspill med jevnaldrende. For meg, har mange av deres gester og uttrykk virket både forstyrrende og meningsløse; et hyl fra intet, bank i bordet med matboks eller overdreven latter. De andre barna imiterer og gjentar – og kaoset er komplett. Det jeg nå har forstått, er at dette er blant mange tegn på begynnende relasjonsbygging og samspill mellom de yngste barna. Med sine karakteristiske og kroppslige uttrykk kommuniserer de en felles forståelse for hverandres mening og hensikt (Løkken, 2004, s. 22).

Ettersom disse kroppslige uttrykkene kan være utfordrende å forstå, vil de voksnes holdninger til de yngste barnas omgangsformer og vennskap være avgjørende. Å tilrettelegge for vennskap mellom de yngste barna, krever et barnehagepersonale som respekterer og anerkjenner deres ulike måter å være sammen på. Dette danner utgangspunkt for oppgavens problemstilling:

«Hvordan arbeider barnehagepersonalet med å tilrettelegge for vennskap mellom de yngste barna i barnehagen?»