Meningsskaping blant flerspråklige barn

Abstract

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver heter det at «Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer» (Kunnskapdepartementet, 2017a, s. 27). Barn i en flerspråklig gruppe har et mangfold av kommunikasjonsuttrykk for å skape mening i rollelek. Lek er også et mål for læring. Gjennom leken utveksler barna kulturelle erfaringer i barnehagen som de har med seg hjemmefra.

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan flerspråklige barn i gruppe skaper mening i rollelek. Det rettes søkelys mot barns meningsskaping på en storbarnsavdeling. Oppgavens teorigrunnlag bygger på sosialsemiotikk og et sosiokulturelt perspektiv. I sosialsemiotikken henter jeg fram begreper som affordans, semiotisk ressurs og multimodalitet. Bourdieus begreper om habitus og kapital inngår i et sosiokulturelt perspektiv. Det finnes mye forskning rundt barns flerspråklighet og læring, men mindre forskning som kombinerte flerspråklighet med lek. Dette tydet derfor på et behov for en empirisk studie.

Problemstillingen er: Hvordan skaper barn i en flerspråklig gruppe mening i rollelek? For å svare på problemstillingen min har jeg valgt en kvalitativ metode med videoobservasjon. Empirien ble innhentet i februar 2023 i en flerkulturell barnehage. På bakgrunn av dette arbeidet har jeg gjort en næranalyse av seks lekesekvenser. Disse lekesekvensene er transkribert og bearbeidet til praksisfortellinger. Vi blir kjent med barna Adwoa, Aba, Yaa, Lise Mari, Sóley, Hina, Shivam, James, Claudia og Sonam. I oppgaven har jeg observert hvordan disse barna skaper mening i rollelek ved å benytte seg av ulike semiotiske ressurser i det aktuelle lekerommet. Gjennom analysene kom jeg frem til kategoriene makt og posisjonering, sang og musikk og transformasjon og kreativitet. Resultatet viser at barn skaper mening når de benytter potensialet som de finner i ulike semiotiske ressurser slik som verbalspråket, kroppsspråket, gester, farger og helhet.