Assistenters perspektiv på kvalitetsutvikling og ledelse i barnehager: en fenomenologisk hermeneutisk studie
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3078878Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Barnehagesektoren har gjennomgått store endringer og det er særlig kravet til kvalitetsutvikling som har vært vektlagt de senere år. Rammeplanen for barnehager stiller tydelige krav om at barnehager er lærende (Kunnskapsdepartementet, 2017c). Ifølge Senge er det en forutsetning for å utvikle lærende organisasjoner at både individuell og kollektiv læring foregår (Senge, 1999). De menneskelige ressursene forvalter samfunnsmandatet i det daglige virket i barnehager, og fortsatt er en tredjedel av de ansatte i barnehager assistenter uten formell barnehagefaglig kompetanse. «Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet» (Kunnskapsdepartementet, 2017c, s. 15). Ledelse har fått tiltakende oppmerksomhet i barnehageforskning, samtidig som det fins lite forskning med utgangspunkt i de som blir ledet. Temaet i denne masteroppgaven skal belyse problemstillingen: Hvordan oppleves kvalitetsutvikling og ledelse i barnehager fra assistenters perspektiv?
Forskningsdesignet i studien er kvalitativt, med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Jeg har gjennomført to fokusgruppeintervju. I hvert intervju har tre assistenter i barnehager som er tilknyttet Rekom, barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak, deltatt som informanter. Alle informantene kommer fra relativt store kommunale enheter i Trondheimsregionen.
Hovedfunn i studien er at assistentene opplever det viktig med kvalitetsutvikling og at det er prekært at alle ansatte medvirker. Informantene opplevelser at assistenter i liten grad anses å være betydningsfulle. Samtidig uttrykker de opplevelse av at kvalitetsutvikling i liten grad er kollektiv og at ledere er distanserte og mer tradisjonelt hierarkiske. Det setter de dels i sammenheng med ett press om kvalitet og produkt, som beskrives ovenfra. Det er kanskje en indikasjon på at krav til sektoren har blitt for styrende, eller at det målbare har vunnet for mye terreng framfor mindre målbare faktorer i kvalitetsutvikling i barnehager. Basert på funn i studien kan det være et behov for å styrke medvirkning for alle ansatte i kollektive læringsprosesser i barnehager. For å lykkes er det mye som tyder på at rammene som muliggjør kollektive prosesser må utvides. En konstruktiv utvikling på ledelse kan være mer vekt på ledelse som prosess enn som posisjon.