Hvordan fremme kommunikasjon, deltagelse og livskvalitet for barn med behov for partnerfortolket kommunikasjon

Abstract

Denne studien har som formål å frembringe kunnskap som kan bidra til å øke mulighetene for at barn som ikke har en stemme i form av verbalt språk blir hørt, får påvirke omgivelsene sine og får være en aktiv deltager i eget liv. Med bakgrunn i dette ble følgende problemstilling utarbeidet: «hvilke erfaringer har fire profesjonelle kommunikasjonspartnere med kommunikasjon med barn med behov for partnerfortolket kommunikasjon?»

Partnerfortolket kommunikasjon er en kroppslig basert samspillsform, hvor mennesker uten symbolspråk og som ikke har en stemme i form av verbalspråk, kommuniserer i samspill med en kommunikasjonspartner. Kommunikasjonspartnerens oppgave er å oppfatte, tolke og svare på barnets signaler, og vil derfor fungere som en formidler av barnets stemme (Utdanningsdirektoratet, 2016; Slåtta, 2014, s.316-317).

For å besvare problemstillingen ble kvalitativ metode benyttet. Fire semistrukturerte dybdeintervju med profesjonelle kommunikasjonspartnere la grunnlaget for empirien som ble analysert i en tematisk analyse, av dette fremkom fire hovedtema; «forståelse av begrepene «god kommunikasjon» og «partnerfortolket kommunikasjon», «egenskaper og kvaliteter ved kommunikasjonspartneren som fremmer partnerfortolket kommunikasjon», «samarbeid og veiledning» og «erfaringer med å fremme deltagelse», som sammenfatter informantenes erfaringer.

Studiens funn gir blant annet innsikt i hvordan ulike barrierer og muligheter som kommunikasjonsforståelse, partnerkompetanse, samarbeid og veiledning, informasjonsutveksling og fagpersoners holdninger kan påvirke kommunikasjon, deltagelse og livskvalitet for barn med behov for partnerfortolket kommunikasjon.