Barnehagen som arena for sosial utjevning

Abstract

Likeverd er en verdi som lenge har stått sterkt i den offentlige og politiske debatten i Norge (Abram, 2018, The Ideal Egalitarians). Dette kom også frem i en spørreundersøkelse før stortingsvalget 2021. Undersøkelsen viste at det viktigste temaet blant velgerne var sosiale egalitært samfunn regnes alle medborgere nettopp som likeverdige, og et av målene er å utjevne sosiale forskjeller (Nilstun, 2018). Den norske staten forsøker å oppnå denne sosiale utjevningen ved at

[d]e ulike delene av utdanningssystemet og deres bidrag til sosial utjevning [...] ses i sammenheng. Det er helheten i tiltakene fra småbarnsalderen og gjennom hele utdanningssystemet som er avgjørende for hvorvidt man lykkes i å skape sosial utjevning i større grad enn i dag (Meld.St. 16 (2006-2007), s. 63).

Intensjonen om målrettede tiltak allerede småbarnsalderen kommer til uttrykk i Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017), der det heter at «[b]arnehagen skal [...] bidra til å utjevne sosiale forskjeller» (s. 13). Den innledende praksisfortellingen om forfatterens opplevelse i forbindelse med en karnevalsfeiring står i kontrast til slike formuleringer. Forskning fra både Danmark og Norge (Palludan, 2005; Wolf, 2019) antyder videre at det motsatte av disse intensjonene skjer i barnehagen. Kan det være, slik Wolf (2019, s. 173) poengterer, at en kollektiv oppfattelse av å leve i et tilnærmet egalitært samfunn som Norge skaper en illusjon av sosial idyll, som dekker over mekanismer som reproduserer eller forsterker sosiale forskjeller? Spørsmålet som reiser seg med tanke på barnehagens samfunnsmandat som arena for sosial utjevning, blir da hvordan barnehager og barnehagelærere bidrar til bekjempelsen av økende sosiale forskjeller. I dag er forskningen på området av barnehagen som arena for sosial utjevning for mangelfull til at man reelt kan uttale seg om hvordan barnehagene fortolker og forsøker å realisere denne fordringen (Angell, 2010, s. 102). Et søk i Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) offentlig tilgjengelige database av publikasjoner (https://open.dmmh.no) viser at det per dags dato ikke finnes noen publikasjoner med nøkkelbegrepene sosiale forskjeller, sosial utjevning eller sosial ulikhet fra DMMH, hvilket understreker Angells poeng.

Denne kjensgjerningen var kimen til prosjektets problemstilling:

Hvordan tolker barnehagelærere Rammeplanens føring om å «bidra til sosial utjevning»?

Hvordan jobber barnehagelærere for å utjevne de konkrete sosiale forskjellene som blir synlige i deres barnegruppe?