Barn med autisme i barnehagen

Abstract

Det vil hele tiden finnes barn som har behov for ekstra tilrettelegging i barnehagen for å kunne lære og utvikle seg. På grunn av at alle barn er unike individer vil det derfor ikke være bestemte kriterier i vurderingene av barnas hjelpetiltak (Sjøvik, 2014, s. 19). NOU (2009: 18, s. 43) omtaler begrepet “barn med behov for særskilt hjelp og støtte” som en felles betegnelse for barn, som av ulike årsaker har behov for ekstra oppfølging. Der blir det lagt vekt på at begrepets innhold strekker seg over et stort spekter, og at omgivelsene og miljøet rundt barna har en stor påvirkning (NOU 2009: 18, s. 43).

I denne oppgaven kommer jeg til å ta utgangspunkt i barn med autisme. I artikkelen Slik kan barnehagen hjelpe barn med autisme inn i leken (Vartun, 2019) kommer det fram at alle barn trenger å være i samspill med andre barn for å lære, og utvikle gode sosiale evner. Her trekkes det fram at den sosiale kontakten og samspillet med andre barn er like viktig for barn med autisme sammenlignet med alle andre barn. Forskning viser at det potensialet barn med autisme har for å kunne delta i sosial kontakt med andre barn, ofte kan bli oversett av personalet i barnehagen (Vartun, 2019).

På bakgrunn av det ovennevnte og samtale med veiledere har jeg formulert følgende problemstilling:

«Hvordan kan personalet inkludere barn med autisme ved å tilrettelegge for deres barnehagehverdag?