Barns undring som ressurs

Abstract

Rammeplan for barnehagens innhold sier at barnehagen skal tilrettelegge for mangfold av naturopplevelser og at barna skal få oppleve naturen som arena for lek og læring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.52). Personalet skal blant annet gi barna anledning og tid til å reflektere, stille spørsmål og delta i samtaler om det de har opplevd. Min erfaring er at det er lettere å realisere rammeplanen og lovverk i naturen. Det kan ha sammenheng med at jeg er engasjert i friluftsliv og naturen, men jeg tror også det har en sammenheng med vi som voksne opplever at vi har bedre tid og mindre stress (Langholm, 2017). I tillegg så er naturen så uendelig mye større enn barnehagen innenfor gjerdene, slik at blikket blir kanskje litt større for oss voksne også. I den sammenhengen synes jeg det er spennende å se på hvordan barnehagelærere opplever og griper fatt i barns undring i naturen.

Med utgangspunkt i dette kom jeg fram til problemstillingen:

«Hvordan forstår barnehagelærere barns undring som ressurs i naturen?»

Jeg ønsker å finne ut av barnehagelærers forståelse av barns undring som ressurs i naturen, samt deres erfaringer og opplevelser i møte med barns undring. Jeg har samlet inn datamaterialet som vil gi meg et innblikk barnehagelærers refleksjoner og forståelse rundt dette temaet.