Drama og barns psykososiale utvikling

Abstract

Når vi hører om drama i barnehagen tenker vi ofte på kostymer, improvisasjon, rollespill og fantasi, men det er mye mer som ligger i dette. Drama er blant annet en prosess hvor barn får utfolde seg kreativt, bearbeide inntrykk og følelser gjennom å gå i en rolle, og utforske nye sider av verden og seg selv i kontrollerte og trygge omgivelser. Barn har en unik evne til å gå inn i roller og leve seg inn i leken. Men drama eller dramatisk lek skjer ikke av seg selv og trenger visse forutsetninger. En av disse forutsetningene er den voksnes rolle og tilnærming i møte med drama. En annen forutsetning er det fysiske miljøet, altså rom og utformingen av dette og materialer som leker og utstyr. Barn er sanselige skapninger som trenger nok plass til å uttrykke seg. Voksne skal ifølge Rammeplanen for barnehager, bidra til at barn har tilgang til rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette trenger ikke bety at barnehagen skal ha en teaterscene, men at voksne skal gjøre det de kan for å tilrettelegge for gode lekearenaer der barna får uttrykt seg.

Når vi blir født entrer vi livets scene. Allerede før første åndedrag blir vi møtt med en form for forventning. Gjennom hele livet skaper vi oss en personlighet som forandrer seg ut ifra hvem vi er i samspill med. I en dramatisk sammenheng kan vi gjerne kalle disse personlighetsforandringene for «roller». Rollene vi «spiller» i løpet av livet blir eksponert for de personene vi omgås og vi får en respons på dette. Men hvilken betydning har de rollene vi påtar oss i barnehagens lek for vår personlighetsutvikling og danning? Min påstand er at disse rollene har en reell verdi og betydning for barns danning, særlig for deres psykososiale utvikling. Min problemstilling er derfor;

Hvordan kan drama bidra til barns danning med fokus på psykososial utvikling?