Rasisme i barnehagen: representasjon og tilhørighet

Abstract

I løpet av barnehagelærerutdanningen min har jeg i flere barnehagepraksiser erfart at minoritetsbarn har blitt utsatt for diskriminerende kommentarer som omhandler deres kultur, hudfarge og språk. Jeg var selv i en posisjon på barneskolen hvor jeg var redd for å bli diskriminert for mitt etniske opphav. Jeg valgte derfor temaet Rasisme i barnehagen: representasjon og tilhørighet av personlige erfaringer, og for at det er et viktig tema å belyse. I rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun – en undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom» kommer det frem at 14,2 prosent har opplevd urettferdig eller negativ forskjellsbehandling ukentlig mens de gikk på barneskolen, og 15 prosent på ungdomsskolen. Én av fire opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, det vil si 2-3 ganger hver på barneskolen (Antirasistisk 2017, s.2).

Barnehagen som en offentlig samfunnsinstitusjon, og med barnehagelæreren som profesjon har en viktig oppgave å kunne utføre bestemte oppgaver på vegne av det samfunnet vi lever i hvor læring skjer allerede i barnehagen. Når barnehagelæreren utfører oppgaver barnehagen har fått gjennom styringsdokumenter, er man også med på å representere samfunnet (Hennum & Østrem 2016 s.18).

På bakgrunn av personlige erfaringer, og at samfunnet vårt er i stadig endring ble problemstillingen min: «Hvordan er synliggjøringen av det flerkulturelle mangfoldet i barnehagen med på å forebygge rasisme?»