Det er den jobben vi har, selv om det er vanskelig, og man kan ikke gjemme seg

Abstract

Tematikken i denne oppgaven omhandler barnehagelærerens opplevelse i saker hvor man er bekymret for barns omsorgssituasjon. For å få innblikk i dette har jeg intervjuet to barnehagelærere i to ulike barnehager, hvor begge har erfaringer med å være bekymret for barns omsorgssituasjon. Covid-19 medførte stengte barnehager, og som FHIs rapport antyder, nedgang i antall innmeldte saker (Folkehelseinstituttet, 2021). Betydningen av åpne barnehager som møter barn og foreldre hver eneste dag, kom virkelig til syne for meg under pandemien. I løpet av kort tid kan jeg selv jobbe som barnehagelærer, og vil muligens oppleve å møte barn som bekymrer meg. Undervisning jeg selv har deltatt i på mitt studium om temaet barns beste var svært lærerikt, men et ønske om mer kunnskap om temaet gjorde at jeg ville forske nærmere på det. Man kan lese seg opp på planer for hva man skal gjøre dersom man kommer i slike situasjoner, men hvordan oppleves det egentlig? For å finne ut av dette falt valget på følgende problemstilling:

Hvordan opplever barnehagelæreren veien fra magefølelse til eventuell melding når man er bekymret for barns omsorgssituasjon?