Rolleleken som en del av barnehagens språkmiljø

Abstract

Det er tirsdag morgen, og inne på storbarnsavdelingen Maurtua leker en liten gruppe barn familie. Adnan og Maria (begge 5 år) er foreldrene i familien. Ole (4 år) er lillebror, mens Sara (6 år) er storesøster. Jens (5 år) er familiens hund. Sara instruerer ivrig planene for hva som skal foregå: «Først så er dere på jobb, så kom dere hjem og da er hunden syk så da må den til dyrlegen! Da blir vi lei oss ...». De andre lytter konsentrert, men kommer også med små innspill. Etter at situasjonen er satt og rollene er inntatt, kan leken begynne.

Denne praksisfortellingen viser en typisk leksituasjon som forekommer i mange norske barnehager hver eneste dag. Rolleleken; en fantasiverden hvor både magiske ting kan skje, men også hverdagslige erfaringer kan utspilles.

Selv om leken har vært en av grunnelementene i den norske barnehage siden tidenes morgen, har forholdet mellom lek og læring de siste årene vært oppe til stadig diskusjon. I 2016 oppsto det debatter i barnehagesektoren da Regjeringen la frem stortingsmelding nr.19 (Kunnskapsdepartementet, 2015-2016). Her ble det vektlagt standardiserte opplegg og læringsmål, og det ble pekt mot en ønsket utvikling av barnehagen som kunne minne mer om den norske skole.