Barns selvfølelse: hvordan kan barnehagelæreren med sin kunnskap fremme barns selvfølelse i barnehagen?

Abstract

Hver dag tar jeg imot barn som skal tilbringe mange timer i barnehagen. Hvilken påvirkningskraft jeg har som barnehagelærer for hvordan dagene til disse barna blir, er noe jeg ofte tenker over. Jeg tenker ofte over hvordan livene til disse barna vil bli, og i hvor stor grad jeg kan bidra til at de alle får et så godt grunnlag i livet som mulig. Det jeg kan gjøre som ansatt i barnehagen er å sørge for at alle barna har gode, innholdsrike dager, og jeg kan jobbe for at barna får et godt bilde av seg selv og samfunnet rundt dem. Barns psykiske helse, derav selvfølelse, er et viktig tema som vi burde jobbe med allerede i barnehagen. Det er dette temaet jeg har valgt å utforske i denne bacheloroppgaven. Den jobben som legges ned rundt å styrke barnas selvfølelse vil på en eller annen måte ha betydning for barna resten av livet.

Dette er et tema som engasjerer meg sterkt personlig og som profesjonsutøver. Da selvfølelsen til barna vil påvirke dem i ulike kontekster, både i medgang og motgang. Hvordan selvfølelsen til barna er vil også ha stor betydning for hvordan de vil greie å tilegne seg ny lærdom. Dette bekrefter Kari Pape (2005, s. 165) i sin bok om læring. Hun skriver at god selvfølelse og selvtillit er viktige forutsetninger for å lære. Som ansatte i barnehagen kan vi påvirke selvfølelsen til barna både positivt og negativt. Som barnehagelærer skal vi bevisstgjøre de ansatte på deres ansvar knyttet til dette. Vi er pålagt gjennom rammeplanen å jobbe med livsmestring i barnehagen. Livsmestring omhandler, enkelt sagt, at barnehagen skal forebygge og fremme barns psykiske helse slik at de er rustet til å møte motstand i livet (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.11).

Selvfølelsen er en sentral del i vår psykiske helse. Folkehelseinstituttet viser til en rapport gjort av Skogen, Smith, Aarø, Siqveland og Øverland (2018, s.19). Det er en kunnskapsoversikt over barn og unges psykiske lidelser og hvordan det kan jobbes med forebygging. I rapporten kommer det frem at et stort antall barn og unge vil på ett eller flere tidspunkt oppleve psykiske lidelser ila oppveksten. Noen vil oppleve at lidelsene vedvarer over tid, og noen vil oppleve at det varer til inn i voksenlivet. I rapporten kommer det frem at rundt 5% av barn og ungdom i alderen 0-17 år behandles i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Det kommer også frem at rundt 7% av barn i førskole- og skolealder har symptomer like psykiske lidelser. Rapporten sier at «… Omfanget av psykiske lidelser og tilknyttet sykdomsbyrde gjør helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn og unges psykiske helse til et viktig satsingsområde …». Ansattes kompetanse er dermed svært viktig i det forebyggende arbeidet rundt psykisk helse og barns selvfølelse. Det er i miljøet barnet oppholder seg i, det får utviklet de mulighetene hen har for nye erfaringer og kunnskap (Askland, 2011. s. 35). Formålet med denne oppgaven blir å få kjennskap til barnehagelæreres kunnskap om selvfølelse og hvordan de jobber for fremme barns selvfølelse i barnehagen.

Med min oppgave ønsker jeg å øke min egen kunnskap, samt å belyse et tema som jeg ser på som en svært viktig og forebyggende jobb. Etter å ha jobbet med ulike vinklinger av problemstillingen min, landet jeg på denne:

«Hvordan kan barnehagelæreren med sin kunnskap fremme barns selvfølelse i barnehagen?»

Jeg har valgt denne problemstillingen da kompetanse, som det foregående avsnittet viser, er en viktig faktor i arbeidet med psykisk helse. I oppgaven vil jeg sette søkelys på kunnskapsdelen av kompetansen til barnehagelærerne. Problemstillingen vil besvares ved hjelp av tre informanter som har utdanning som barnehagelærere.