Livsmestring hos de yngste barna: "Hvilken bevissthet har de ansatte i en småbarnsavdeling om begrepet livsmestring og hvordan jobber de med det i praksis?"

Abstract

"Mange elever og barnehagebarn har mistet en trygg arena nå som skoler og barnehager er stengt" (Kunnskapsdepartementet & Barne- og familiedepartementet, 2020). Utsagnet kom som en konsekvens av koronapandemien, og i den forbindelse har det blitt et økt fokus på de sårbare barna. Betydningen av barnehagen som samfunnsinstitusjon er blitt aktualisert i lys av pandemien. Ifølge Larsen & Slåtten (2015, s. 17-18) er tiden i barnehagen både en del av barnas primærsosialisering og sekundærsosialisering. Med dette menes at barnehageansatte har like stor betydning for enkelte barn som det familien har, og barnehagen som institusjon er på samme måte som hjemmet, en viktig sosialiseringsarena. Det er i barnehagen barn tilbringer størsteparten av hverdagen og det er der de møter venner og ansatte som har betydning for egen utvikling. Derfor er innholdet og kvaliteten på barnas tilbud i barnehagen viktig.

I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) ble begrepet livsmestring innført i den reviderte utgaven som kom i 2017. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver blir heretter omtalt som rammeplanen. Den fysiske og psykiske helsen er sentral innenfor begrepet livsmestring. Psykisk helse har blitt aktualisert ved innføringen av begrepet livsmestring i rammeplanen (Flaten, 2018). Livsmestring er et aktuelt tema som kan tolkes ulikt, og det er rimelig å anta at forståelsen av begrepet legger føringer for utførelsen av praksisen i barnehagen. På bakgrunn av situasjonen landet i dag står i, har jeg valgt følgende problemstilling for min bacheloroppgave: Hvilken bevissthet har to ansatte i en småbarnsavdeling om begrepet livsmestring og hvordan jobber de med det i praksis?