Barns lek i det fysiske utemiljøet i barnehagen: hvordan kan barnehagens utemiljø bidra til å stimulere fireåringens lek?

Abstract

Gjennom praksis og jobb har jeg fått erfart en rekke forskjellige barnehager, med forskjellig fokus, oppbygning og størrelse. Med denne erfaringen dannet jeg meg et bilde av at barn i barnehager med friluftslivfokus, der utemiljøet var preget av naturlige elementer som skog og busker, hadde en litt annen lek enn barn i mer tradisjonelle barnehager. Jeg hadde et inntrykk av at barna i friluftslivbarnehager lekte mindre med de fastmonterte lekinstallasjonene og var mer opptatt av å skape egne fantasileker med løsmaterialer de fant. Denne oppfatningen fikk jeg også bekreftet da jeg leste en forskningsartikkel av Trond Løge Hagen der han hadde forsket på hvilken innvirkning barnehagens fysiske utemiljø hadde på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i utemiljøet (2015).

Der skriver han: «Lekeapparater er ikke alltid barns førstevalg i utelek. Denne undersøkelsen viser at barn foretrekker varierte og uforutsigbare lekemiljø hvor de kan skape sin egen fantasilek med bruk av pinner, steiner og andre tilgjengelig løsmaterialer» (Hagen, 2015). I rammeplanen legges det også vekt på lek i barnehagens utemiljø. Der står det blant annet at barn skal inkluderes i leken ut fra deres forutsetninger og at barnehagen skal inspirere og gi rom for ulike leker ute (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 49 og s. 20).

I veilederen fra kunnskapsdepartementet for utforming av barnehagens utemiljøer skriver de: «Norske og svenske studier viser at naturområder og naturlike områder betyr mye for barns lek og utvikling. I barnehager med mye plass og stor variasjon i terreng og vegetasjon, leker barna flere fantasileker, tempoet blir roligere, konfliktene færre og den motoriske utviklingen er bedre enn i barnehager med liten plass, lite natur og få utfoldelsesmuligheter for lek» (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 18).