Kartlegging i barnehagen: Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere med bruk av kartleggingsverktøy i barnehagen?

Abstract

Den norske barnehagemodellen blir beskrevet som barnesentrert og med fokus på en helhetlig tilnærming til læring og utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017). I denne modellen blir barn betraktet som kompetente individer, med retten til å medvirke (Bae, 2015). I følge Rammeplanen (2017) skal barnehagen også fremme tilhørighet og fellesskap, samtidig som pedagogen har en selvstendig rolle hvor faglig skjønn står sentralt i yrkesutøvelsen. Den norske barnehagemodellen har høstet internasjonal anerkjennelse i den vitenskapelige artikkelen Quality Matters In Early Childhood Education and Care (Taguma, Litjens & Makowiecki, 2013).

Den nordiske modellen er ikke statisk. De grunnleggende pedagogiske ideene og tankene er i stadig utvikling, og i de senere år har praksisfeltet gått gjennom flere endringer som omfatter både det faglige, strukturelle og politiske perspektivet (Otterstad & Rhedding-Jones, 2011). I de senere år har også myndighetene kommet med forsterkede krav og forventninger til barnehagen som institusjon (Solbrekke & Østrem, 2011). Et forsterket fokus på vurderinger og dokumentasjonsarbeid faller inn under dette (Skarpenes & Nilsen, 2014).

Bae (2015) og Kaurel (2014) mener nå at den norske barnehagemodellen blir satt på prøve. Den norske modellen som setter fokus på at barn er kompetente individer, med retten til å medvirke trues av de økte kravene og forventninger om språkkartlegging fra myndighetene. På den andre siden mener Rambøll (2008) at barn vil ha god nytte av tidlig språkhjelp, for å kunne klare å følge den undervisningen senere i skolen. Han viser også til at tidlig kartlegging og tilrettelegging vil bidra til sosial utjevning, livslang læring og løsninger til enkeltbarnets behov for hjelp.

Kartlegging av barn er et stort og viktig tema. Jeg hadde ikke hatt muligheten til å ta for meg alt, og måtte derfor avgrense en god del for å finne min problemstilling. Jeg skrev innledningsvis om den nasjonale debatten om dette temaet, og det her finnes to motstridende sider. Jeg valgte derfor å undersøke de som er ute i praksisfeltet og jobber med dette hver dag. Min problemstilling falt på:

Hvilke erfaringer har barnehagelærere med bruk av kartleggingsverktøy i barnehagen?