Barns undring i utemiljøet: hvordan kommer barns undring til syne i utemiljøet?
Bachelor thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2683156Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Der noen anerkjenner barns undringsuttrykk og bruker til det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og andre avfeier det, til tross for at det er en del av barnehagens formål og mandat. Undring er et begrep som er forankret i Lov om Barnehager (2005), Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (kunnskapsdepartementet, 2017), og FN's barnekonvensjon. Dette gjør at barnehager er pålagte å gi rom for og tilrettelegge for undring i barnehagehverdagen. Undring er noe vi alle opplever i løpet av en dag som kan komme fra spontane inntrykk som setter spor og gir en opplevelse av å undre seg over noe. "Når vi forundres blir vi tause, vi stanser opp og blir oppmerksomme og lytter intens"(Amundsen, 2013, s. 15). I de ulike praksisperiodene har jeg møtt på barn som virkelig undrer seg over omverden og som stiller spennende og gode spørsmål. En situasjon som jeg fortsatt bruker som eksempler den dag i dag, er spørsmålet jeg fikk hos ett barn i praksis på 2.året mitt, der barnet spurte "Hva er egentlig maur, og hvorfor er dem her?". Dette spørsmålet fikk jeg etter vi hadde vært på en tur i skogen i nærmiljøet til barnehagen, etter at barnegruppen hadde observert en maurtue på vei tilbake til barnehagen.
I denne bacheloroppgaven ønsker jeg å synliggjøre det undrende barnet og hvordan deres undring kommer til syne i utemiljøet ved at de selv får være egne informanter. Bakgrunnen for dette temaet er en stor interesse innenfor undring og hvordan jeg som fremtidig barnehagelærer kan møte barns undring i en barnehagehverdag. Jeg ønsker en dypere forståelse innen pedagogikken – hva undring handler om, og hvor viktig det er for barna og deres utbytte av det. Undring henger tett sammen med fantasi og lek. Ved å ha en undrende væremåte i verden skaper barna mening gjennom lek. Hvor de har store og gode muligheter for å tolke seg selv og omgivelsene. (Amundsen, 2013, s.156-167; Amundsen, 2008, s.29-30). Ut fra dette sitatet får jeg et inntrykk av at det handler om hvordan barnehagelærere legger til rette og lager rom i det pedagogiske arbeidet for undring, og jeg ser da dette temaet som svært aktuelt for barnehagelærerprofesjonen. Voksenrollen er sentral, da det handler om hvordan de ansatte i barnehagen møter barns uttrykk og åpner for mer undring.