Hvordan arbeide med selvstendighet i rutine- og overgangs situasjoner slik at barna føler mestring i hverdagen?

Abstract

Overgangssituasjoner kan ofte oppleves som stressende og som en aktivitet hvor målet er å komme seg fra det ene til det andre. Med problemstillingen vil jeg fokuserer på arbeidet med utviklingen av selvstendighet og hvordan kan dette sees i tråd med Rammeplanen. Hennum og Østrem (2018) påpeker at barnehagelæreren er forpliktet til barnehagens mandat slik det er formulert og forankret i barnehageloven og forskriftene til loven. Rammeplanen er ikke en lærebok som man kan lese for å få kunnskap om barns utvikling. Mandatet behøver derfor en profesjonsutøver som har tilstrekkelig med kunnskap for å kunne gjøre et oversettelsesarbeid fra styringsdokumentenes innhold og mening, for eksempel Rammeplanen for barnehager (2017), om til konkrete planer og praktisk handling (Hennum & Østrem, 2018, s. 46). Det blir derfor barnehagelæreren sin oppgaven å tolke Rammeplanen for barnehager (2017) og benytte denne tolkningen som grunnlaget for det pedagogiske arbeidet. Drugli (2018) legger vekt på at det ikke eksisterer mange studier som spesifikt har vært opptatt av kvaliteten på rutine- og overgangssituasjoner (Drugli, 2018, s. 34). Derav er mitt inntrykk at mine funn, vil bli et lite supplement til et allerede begrenset forskningsfelt. På bakgrunn av prosessen ovenfor endte jeg opp med følgende problemstilling:

Hvordan arbeide med selvstendighet i rutine- og overgangssituasjoner slik at barnet føler mestring i hverdagen?