Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHaugen, Gry Mette Dalseng
dc.contributor.advisorChahboun, Sobh
dc.contributor.authorOlsen, Mia Berg
dc.coverage.spatialTrondheim, Norgeen_US
dc.date.accessioned2020-10-13T07:34:01Z
dc.date.available2020-10-13T07:34:01Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2682344
dc.description.abstractBegrepet «livsmestring og helse» har nylig blitt innført i barnehagens verdigrunnlag i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), heretter kalt «rammeplan». Herunder påpekes det at «barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser» (Rammeplan, 2017, s. 11). Dette innebærer at personalet har et ansvar for at dette skal skje, noe som vektlegger betydningen av bevissthet og kompetanse rundt det gitte temaet blant personalet. Drugli og Lekhal (2018, s. 70) skriver om betydningen av tilknytning i sammenheng med utvikling av følelsesregulering. Det er i samspill med barnets omsorgsperson at dette skjer, noe som også vil ha en betydning for barnets positive utvikling videre i barndommen. Jeg synes det er interessant og betydningsfullt å se hvor mye omsorgspersonene og deres tiltak har å si for barnets senere liv, noe som ligger til grunn for at jeg ønsker å belyse dette temaet. Jeg har i løpet av mine tre år som student ved Dronning Mauds Minne Høyskole opplevd flere barn som har utfordret meg i løpet av praksisperiodene. Dette har vært barn som har utvist mye aggresjon og barn som kun har uttrykt positive følelser blant annet. Disse barna har fascinert meg og jeg har alltid ønsket å forstå dem, samt hjelpe dem med å regulere følelsene sine. Når jeg går ut i jobb ønsker jeg å være en barnehagelærer som evner å se alle barna og som greier å fange opp og møte barnas følelser. Dette har gjort meg oppmerksom på at jeg selv trenger mer kunnskap om temaet følelsesregulering. Samtidig er jeg nysgjerrig på betydningen av personalets kompetanse i møte med dette temaet, da jeg har observert en del ulike praksiser i møte med barns følelser. Dette ligger til grunn for oppgavens problemstilling: «Hvordan arbeider personalet i barnehagen med regulering av barnas følelser?» Tittelen «vanskelige barn, eller barn som har det vanskelig?» er lånt fra artikkelen «Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig» (Oudmayer, 2019). Oppgavens formål er å belyse hvordan personalet i barnehagen arbeider med å regulere barnas følelser og drøfte betydningen av personalets holdninger, kunnskaper og erfaringer i arbeidet dette. For å gjøre oppgaven oversiktlig har jeg valgt å strukturere den etter kapitler og underkapitler. Innledningsvis redegjør jeg for valg av problemstilling og formålet med oppgaven. Videre går jeg over på teorikapittelet der jeg introduserer teorien som vil bli brukt i funn og drøftingskapittelet. Deretter presenteres metodekapittelet der valg av metode og innsamlingsstrategi synliggjøres. I drøftingskapittelet presenterer jeg funnene som jeg har gjort meg og drøfter disse i lys av relevant teori. Til slutt vil jeg i avslutningskapittelet konkludere og oppsummere mine viktigste funn.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherDronning Mauds Minne Høgskoleen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleVanskelige barn, eller barn som har det vanskelig? Hvordan arbeider personalet med regulering av barnas følelseren_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderMia Berg Olsenen_US
dc.source.pagenumber34en_US
dc.description.localcodeBHBAC3980en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal