Barns mestring i hverdagssituasjoner: måltidet

Abstract

Barns mestring i hverdagssituasjoner er hovedtemaet for denne bacheloroppgaven. Mestring kan utforskes på mange vis, og et område er å se på barns mestring i måltidsituasjonen. Av hverdagssituasjonene så er måltidet godt representert i forskning (Drugli, 2017, s. 41). Hensikten med disse undersøkelsene har vært litt ulike, og flere har hatt fokus på kosthold. I de praksisperiodene som jeg har hatt i løpet av min barnehagelærerutdanning, har jeg sett hvilken betydning mestring har for barn. Å oppleve at barns mestring av utfordringer, skapte glede og iver hos barna, har satt varige inntrykk hos meg. Å la barn oppleve mestring er essensielt, og jeg mener at det er en viktig oppgave for ansatte i barnehagen å kunne tilrettelegge for dette. I boken Barnehagelæreren som profesjonsutøver skriver Hennum og Østrem at:

«Der barnehagelærerne er opptatt av nærheten til barna og av sensitivitet for hvilke pedagogiske muligheter som finnes i barnehagens hverdagssituasjoner, er lokalpolitikere og kommunen som forvaltingsorgan ofte mer opptatt av formelle læringssituasjoner, og av at planlagte tiltak gjennomføres, dokumenteres og rapporteres» (Hennum og Østrem, 2016, s. 119).

Statens føringer for mer vektlegging av planlagte aktiviteter kan være med på å frarøve verdien av hverdagssituasjonene. Det er da lett for at personalet kun ser på måltidet som en transportetappe, noe en bare skal komme seg igjennom slik at en kan konsentrere seg om de planlagte aktivitetene. Jf. Rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver (2017), så står det at personalet skal sørge for at måltidsituasjonen skal fremme barns fellesskapsfølelse og samtaler, deltagelse og glede (Rammeplanen, 2017, s. 32). Det å løfte frem hverdagssituasjonene og gjøre de mere synlig, er viktig i en samfunnsmessig sammenheng. Jeg mener at dette er nødvendig for å fremheve hvilke muligheter som ligger i slike situasjoner. Dersom problemstillingen knyttes til samfunnsmessige utfordringer, så blir det en forankring i den samfunnsmessige sammenhengen (Thagaard, 2018, s. 49).

Jeg har tro på hverdagssituasjonene som verdifulle pedagogiske arenaer, og jeg har stilt meg selv spørsmålet hvordan jeg kan videreføre disse verdiene som barnehagelærer. Hvordan kan jeg tilrettelegge slik måltidet blir en god mestringsarena for barn?. Jeg har erfart i løpet av praksisperiodene mine at det er ulike oppfatninger blant personalet spesielt i forhold til måltidet som mestringsarena. Jeg har også opplevd pedagogiske ledere som har prøvd å motivere personalet slik at de kan tilrettelegge for barns mestring under måltidet, men at det ikke bestandig har lykkes. Jeg valgte barns mestring i måltidsituasjonen, fordi jeg mener at måltidet står i en særstilling blant hverdagssituasjonene. Måltidet omfatter mye mer enn bare det å spise. Måltidet som hverdagssituasjon omfavner også de aller fleste av fagområdene i rammeplanen (Konradsen, Nervik, Skjølsvold og Stenset, 2013, s. 56). For eksempel matematikk i pådekkingen og benevning under måltidet. Jeg ønsker å få belyst erfaringer de ansatte har av å tilrettelegge for barns mestring under måltidet. Jeg har valgt følgende problemstilling:

«På hvilken måte arbeider de ansatte med tilrettelegging av barns mestring under måltidet?».

Jeg ønsker å utforske de ansattes perspektiv på mestring i hverdagssituasjoner, avgrenset til måltidet, og jeg har derfor valgt å intervjue en barnehagelærer og to pedagogiske ledere i tre ulike barnehager. Jeg har også valgt å ha en underliggende problemstilling om motivasjon i personalgruppen, fordi jeg ønsker å løfte frem intervjupersonenes erfaringer rundt dette temaet. Denne problemstillingen er: «Hvordan motiveres personalgruppen i forhold til å tilrettelegge for barns mestring under måltid?»