Medvirkning i barnehagen: hvordan blir medvirkning forstått og praktisert av personalet i en barnehage som har fokus på inkludering?

Abstract

Barns medvirkning er et sentralt tema i dag, spesielt etter paradigmeskifte mellom «human becomings» og «human beings» (Kristiansen, 2012, s. 189). Det å se på barnet som et subjekt fremfor et objekt gjør at barns medvirkning spiller en stor rolle i barnehagehverdagen. Både FN’s barnekonvensjon, barnehageloven og rammeplanen pålegger barnehageansatte om å sørge for barnas deltakelse i deres eget liv. Samt deres mulighet til å påvirke og være en del av et samfunn - et samfunn i barnehagen. (Lov om barnehagen §3 & Rammeplan for barnehagen, 2017, s. 27).

Interessen min for barns medvirkning oppsto for alvor da min tidligere praksislærer nevnte at hun alltid prøvde å unngå å si svaret nei til barna. Det fikk meg til å reflektere og tenke over min egen holdning til svaret nei og hvordan det påvirket undringsmuligheten og samspillet med barna. I forbindelse med utvekslingen var jeg i praksis i en barnehage hvor personalet vektla medvirkning i prosjektarbeid. Det fikk med til å undre enda mer over medvirkning og hva det innebærer.

Jeg oppdaget hvor mange ulike måter personalet kan tilnærmes barnas medvirkning. I form av personalets meninger og holdninger i møte med barna. Mitt ønske var å finne ut mer om alle barn faktisk har en reell sjanse til å medvirke og hvordan personalet jobbet med å fremme barns medvirkning. Samt om det var noe som virket hemmede for barns mulighet til å medvirke i barnehagen. Oppgaven min er relevant for fordypningen min da jeg har valgt å fokusere på at alle barn har rett til medvirkning, uavhengig av bakgrunn, forutsetning, kjønn og religion eller livssyn. Jeg var nysgjerrig på hvordan ansatte jobbet med å inkludere alle i medvirkningsprosessen.

Deretter lyder problemstillingen min slik:

«Hvordan blir medvirkning forstått og praktisert av personalet i en barnehage som har fokus på inkludering?»