Familiesamarbeid med flerkulturelle familier i barnehagen: hvilken betydning har en barnehages kompetanse, holdninger og kommunikasjonsevne for deres samarbeid med flerkulturelle familier?

Abstract

Dagens barnehage er preget av et stort mangfold. I barnehagen møter en både familier og personalet fra ulike land i verden, som alle bærer med seg sine egne erfaringer, førforståelser, verdier og kulturer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2017) står det:

Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. (…) På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldre og barnehage jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring (Falck-Pedersen & Iversen, 2017, s. 22).

Sitatet beskriver hvordan barnehagen har ansvaret for å tilrettelegge for samarbeidet og at personalet skal ha en god dialog med foreldrene. Glaser (2018) sier at «et godt foreldresamarbeid forutsetter at barnehagepersonalet har utviklet holdninger, respekt og forståelse for at foreldre er forskjellige, og at de kan se dem som ressurspersoner for sine barn» (s. 17). Det er mange faktorer som påvirker samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen. I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på betydningen av personalets kompetanse, holdninger og kommunikasjonsevne i møte med flerkulturelle familier.

Min profesjonelle, men også personlige interesse for familiesamarbeid på tvers av land og kulturer, ligger til grunn for oppgavens problemstilling:

«Hvilken betydning har én barnehagens kompetanse, holdninger og kommunikasjonsevne for deres samarbeid med flerkulturelle familier».