Hvordan kan dramapedagogisk arbeid stimulere til lek blant barn med ulik kulturell bakgrunn

Abstract

Tidlig ble det klart for meg at jeg ville forske på og skrive om noe innenfor fagområdet kunst, kultur og kreativitet vi finner i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Der finner vi at:

«I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna mulighet for utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 50).

Jeg har alltid likt å jobbe med kreative oppgaver sammen med barn i barnehagen og også hjemme med egne og andres barn. I lys av egne opplevelser og erfaringer har jeg mang en gang opplevd hvordan barn blomstrer og vokser inn i seg selv, gjennom å få uttrykke seg estetisk i prosjekt arbeid eller gjennom lek. Bakgrunnen for hvorfor jeg valgte tema for bachelor oppgaven er at jeg gjennom flere år har lagt merke til hvordan barn, gjennom sin måte å være på, hvordan de prøver å forstå livet, seg selv og andre gjennom meningsskaping, viser en musisk tilnærming til verden. Slik jeg forstår musisk tilnærming, er det hvordan vi som mennesker lever i pakt med naturen og hverandre og hvordan lyder, bevegelser og rytmer preger inn i kroppens sanseapparat (Bjørkvold, J.R, 2005, s.17). Omgivelsene spiller inn på hvordan vi utvikler oss som mennesker. Og da mener jeg hvordan menneskers liv gjennom alle sine livsfaser, fra i mors liv til døden får sine impulser fra omgivelsene, først fra mors stemme og bevegelser i mors liv og senere fra omgivelsene vi befinner oss i. Disse impulsene preger oss som mennesker og gir impulser til undring og utforsking. Og hvordan vi møter disse impulsene fra omverden, omformer dem til mening, i et samspill med de mennesker vi møter på vår dannelsesreise er hva jeg forstår som musiske ytringsformer og livsbetingelser. Barns særpreg, barnekulturen og barns ulike utforskningsformer preger slik jeg oppfatter det, barns behov for å begripe livet, omforme det til brokker av mening gjennom sine måter å finne ut av seg selv, omgivelsene og hverandre på (Bjørkvold, J.R, 2005, s. 17-25).