Barn som viktige aktører for utviklingen av normalitetsforståelse i barnehagen: En kvalitatitv studie av hvordan fire barn med rett til spesialpedagogisk hjelp synliggjør sine perspektiver i møte med normalitetsgrenser i barnehagens hverdagsliv

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt hvordan barn med rett til spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging synliggjør sine perspektiver i møte med barnehagens normalitetsgrenser. Tema for oppgaven er aktuell og viktig sett mot utvikling av normalitetsforståelse i barnehagen, men spesielt viktig rettet mot hvordan barn kan fremstå som aktører i eget hverdagsliv. Studien søker å besvare problemstillingen: Hvordan synliggjør barn med rett til spesialpedagogisk hjelp sine perspektiver i møte med normalitetsgrenser i barnehagens hverdagsliv? Studien avgrenses til å omhandle perspektivene til fire gutter på 5 år hvor alle har rett til spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging i henhold til barnehageloven, 2005, § 19a.

Metodisk fremgangsmåte forankres i kvalitativ tilnærming hvor observasjon og barneintervju har utviklet datamaterialet. Over en treukers periode har jeg fulgt barna i barnehagehverdagen, og min interesse har vært rettet mot deres uttrykk for egne perspektiver i møte med normalitetsgrenser, sett som akseptabel, forventet og ønskelig atferd og væremåte. Forskningsstrategien er deskriptiv da den gjør forsøk på å beskrive barnas virkelighet gjennom en fenomenologisk tilnærming. Samtidig er den normativ gjennom sosialkonstruksjonistiske fortolkninger og teoretiske tilnærminger. Sentralt for funnene i denne studien drøftes hvordan barn synliggjør sine perspektiver ved å utøve motmakt sett som ignorering, protest og forhandling av barnehagens normalitetsgrenser. Normalitetsgrenser ses for studien som skapt og (re)etablert i interaksjon, av barnehagens aktører - hvor sosial orden, institusjonelle rammer og pedagogisk praksis konstruerer handlingsbetingelser i barnehagens hverdagsliv.