Show simple item record

dc.contributor.advisorRønning, Kathrine Tvinnereim
dc.contributor.advisorHagen, Trond Løge
dc.contributor.authorGjære, Marie
dc.coverage.spatialTrondheim, Norgeen_US
dc.date.accessioned2020-09-22T09:46:40Z
dc.date.available2020-09-22T09:46:40Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2678969
dc.description.abstractForeldresamarbeid har tradisjonelt stått sterkt i barnehagen, men i de siste årene har også foreldreveiledning blitt mer brukt (Glaser, 2018, s. 66). I Rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver (kunnskapsdepartementet [KD], 2017, s.22) står det at barnehagen skal arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene. Betegnelsen foreldrene omfatter også andre foresatte. Samarbeidet med foreldrene skal ha barnets beste som mål (KD, 2017, s.22). Foreldreveiledning som begrep er ikke nevnt i rammeplanen (KD, 2017), men for å kunne arbeide sammen mot målet om barnets beste kan foreldreveiledning være nødvendig. Foreldreveiledning kom for første gang inn i barnehagen i 1995, da som et lavterskeltilbud som hadde som mål å støtte og styrke foreldrene i deres rolle som oppdragere for egne barn (Glaser, 2018, s. 163). Forskning viser at foreldreveiledning er med på å endre foreldrenes oppdragelsespraksis til en mer positiv foreldrestil, samt styrke foreldrenes kompetanse i foreldrerollen (Reedtz, 2012, s. 1174). Denne forskningen er gjort på foreldre som har fått veiledning ved hjelp av ulike foreldreveiledningsprogram, slik som International Child Development Program (ICDP) og De Utrolige Årene (DUÅ) (Reedtz, 2012, s. 1174). Gjennom mine praksisperioder har jeg erfart at pedagogiske ledere også veileder foreldrene i ulike situasjoner uten at foreldreveiledningsprogrammer som ICDP og DUÅ brukes. Det kan være i de daglige møtene med foreldrene i hente- og bringesituasjoner eller i foreldresamtaler. Denne typen foreldreveiledningen synes jeg er interessant og derfor falt mitt valg av tema på foreldreveiledning. Grunnen til at jeg valgte akkurat foreldreveiledning var fordi jeg var nysgjerrig på hva pedagogiske ledere opplever er foreldreveiledning. Opplever de at foreldreveiledning kun skjer i de planlagte møtene eller tenker de at foreldreveiledning også kan foregå i de spontane møtene med foreldrene i hverdagen? For å finne ut av det ønsket jeg å undersøke og lære mer om foreldreveiledning og hvordan ulike pedagogiske ledere opplever at foreldreveiledning kan foregå i barnehagen. Jeg var interessert i å finne ut hvilke erfaringer tre forskjellige pedagogiske ledere har med foreldreveiledning i barnehagen, og derfor falt valget på følgende problemstilling: «Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere med foreldreveiledning i barnehagen?»en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherDronning Mauds Minne Høgskoleen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleForeldreveiledning i barnehagen: hvilke erfaringer har pedagogiske ledere med foreldreveiledningen_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderMarie Gjæreen_US
dc.source.pagenumber29en_US
dc.description.localcodeBNBAC3900en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal