Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig: hvilken betydning har personalets holdninger og kompetanse for om barn med utagerende atferd opplever mestring i hverdagen?

Abstract

Alle barn har rett til å bli møtt med respekt, forståelse og omgivelser rundt dem som respekterer dem for den de er. Vi er alle ulike, og våre forutsetninger og behov har store variasjoner. Likevel har alle barn rett til å bli møtt på en anerkjennende måte. Valseth & Moe skriver i Sjøvik (2014) at en inkluderende barnehage har oppmerksomheten rettet mot møtet mellom barnet og samfunnet, og at dette er preget av respekt for mangfold, variasjoner og ulikheter (s. 354). Videre sier de at forskjellene skal verdsettes, fordi barn først og fremst er barn, med samme behov som alle andre uansett utfordringer. At noen barn har særlige behov betyr at de har mer behov for omfattende tilrettelegging enn vanlig for alderen (Sjøvik, 2014, s. 354).

At det ikke alltid er like enkelt å vite hvordan man skal ta fatt på utfordringene knyttet til barn som utagerer er forståelig. Barnehagehverdagen er preget av tidspress og mange barn som trenger tilstedeværende voksne. Barna som utagerer kan ofte ha vanskeligheter med å forstå sosiale situasjoner, og ofte havne i konflikter med både barn og voksne. Vi kan undre oss hvorfor disse barna utagerer, og lure på hva som er årsaken til det. Med denne oppgaven ønsker jeg å få frem hvilken betydning personalets holdninger og kompetanse har for om barn med utagerende atferd opplever mestring i hverdagen.