dc.description.abstract | Mange barn lever i en risiko- eller omsorgssviktsituasjon, og barn som utsettes for ulike former for omsorgssvikt har større risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseproblemer. Tall fra nasjonal undersøkelse viser at rundt 1 av 20 barn vokser opp under forhold preget av vold, og 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep i løpet av barne- og ungdomsårene (Folkehelserapporten, 2020). Det er høyt sannsynlig at tallene som vises fra statistikken kun er toppen av isfjellet, fordi mange saker blir henlagt eller aldri blir meldt (Emilsen, 2014, s. 328).
Kunnskapsdepartementet kunngjorde en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2017 der det ble innført et nytt verdigrunnlag kalt «Livsmestring og helse». Der står det blant annet at barnehagen er i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon gjennom den daglige og nære kontakten som skapes med barna. Barnehagen skal også vite hvordan ulike former for omsorgssvikt kan oppdages og forebygges, og personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 11). Fordi barnehagepersonalet møter barn og foreldre daglig, gir dette dem en unik mulighet til å følge opp de som trenger ekstra beskyttelse og til å oppdage omsorgssvikt som de kan være utsatt for. Alle som arbeider med barn må ha spesifikk kunnskap om omsorgssvikt og tilstrekkelig kompetanse til å avdekke dette (Bratterud & Emilsen, 2017, s. 18). | en_US |