dc.description.abstract | I 2017 ble norske barnehager introdusert for en ny rammeplan; med gjenkjennelig innhold, ble den forhenværende rammeplanen utviklet med nye fremstillinger og andre vilkår. Blant ferske inntrykk dukket «livsmestring» opp som en slags ledestjerne som skulle fundamentere blant annet betydningen av å arbeide med psykisk helse i barnehagen; her ble det presisert at barnehagen skal fremme barnas fysiske og psykiske helse, og på denne måten bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 8). Psykisk helsefremmende arbeid har således kommet sterkere frem, både i rammeplan, læreplaner og medier. Til tross for det sterke samfunnsengasjementet, derav et stort fokus på viktigheten av å arbeide med psykisk helse fra ung alder, er jeg imidlertid usikker på hvilke konkrete tiltak som er satt i bevegelse for å få dette på dagsordenen. Det er bakgrunnen for mitt ønske og interesse for videre utforskning av tematikken; både for å se på hvordan barnehager arbeider med dette i dag, men også for å se hvordan jeg i min fremtidige yrkesrolle kan jobbe for å implementere arbeid med psykisk helse i hverdagen. I denne oppgaven har jeg derfor ønsket å utforske hva som ligger i begrepet psykisk helse, både ved å fordype meg i pensumlitteraturen, men også ved å undersøke de ulike oppfatningene i praksisfeltet. Deretter har jeg begjært en forståelse for hva som ligger i den negative dimensjonen av psykisk helse; ved å se på hvilke vansker og lidelser barn i barnehagealder kan erfare, har jeg søkt en dypere forståelse for hva psykisk helse i realiteten rommer og hvordan dette oppleves for et barn. Avslutningsvis har jeg ønsket å finne ut av hvordan praksisfeltet arbeider for å implementere psykisk helsefremmende arbeid i hverdagen, og dette var utgangspunktet for valget av problemstilling:
«Hvordan arbeider barnehager for å fremme psykisk helse i hverdagen?» | en_US |