Et inkluderende språkmiljø: hvordan legger personalet i barnehagen til rette for et inkluderende språkmiljø for de yngste flerspråklige barna

Abstract

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria (Kongehuset, 2016). Med disse ordene fra Kong Harald forstår vi at den norske befolkningen er mer sammensatt enn noen gang. Dette har betydning for norske barnehager. I dag består barnehager av foreldre, barn og ansatte fra ulike land rundt om i verden. Dette bidrar til å skape et språklig mangfold. «Språk er det viktigste redskapet vi har for å komme i kontakt med andre mennesker (...)» (Gjems, 2017, s. 11). I møte med flerspråklige barn har jeg erfart at det kan være utfordrende å delta i fellesskapet når de ikke deler samme språk som de andre på avdelingen. Dette har gjort meg nysgjerrig på hvordan personalet kan legge til rette for et språkmiljø som gir flerspråklige barn muligheter til å delta. Slik jeg ser det vil arbeidet være i et spenningsfelt, hvor man både må arbeide med barns flerspråklighet samtidig som man må styrke barns norskspråklige kompetanse. Dette spenningsfeltet er også barnehagens todelte mandat nedfelt i Rammeplanen: «Personalet skal (...) støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barns norsk (...) språklige kompetanse» (KD, 2017, s. 24). I løpet av noen få leveår tilegner de fleste barna seg grunnleggende trekk i språket som brukes i omgivelsene rundt dem (Cejka, 2016, s. 74). Dette betyr at de første årene i barnehagen blir viktig for barns språkutvikling. På bakgrunn av dette har jeg spesielt utviklet en interesse for de yngste flerspråklige barna. Dette er et felt som er lite forsket på. I møte med flerspråklige barn kan det derfor være utfordrende å vite hvordan man skal forholde seg til deres språkutvikling (Lindquist, 2018, s. 11-12). I denne oppgaven vil de yngste barna, som har et annet morsmål enn norsk, ha norsk som sitt andrespråk. Valg av perspektiv vil bli gjort rede for i teorikapittelet. Med utgangspunkt i mine faglige og personlige interesser har jeg kommet frem til problemstillingen:

«Hvordan legger personalet i barnehagen til rette for et inkluderende språkmiljø for de yngste flerspråklige barna?»

Formålet med oppgaven er dermed å få innsikt i hvordan en barnehage, i møte med de yngste flerspråklige barna, legger til rette for et inkluderende språkmiljø hvor alle har mulighet til å delta i det språklige fellesskapet.