Kommunikasjons- og språkutvikling hos barn med særskilte behov

Abstract

Denne case-studien tar for seg ett barn med navn ≪Mia≫, hun er 4 ar og er født med Downs syndrom. Hun er på en storbarnsavdeling i en privat barnehage, der det til sammen er 18 barn. Hun bruker alternativ supplerende kommunikasjon for a kunne kommunisere bedre med andre. Hun sliter litt med a forstå hva som skjer, og kan falle ut i overgangssituasjoner, eller under aktiviteter der det er mye stillesitting. Hun har mye kroppsspråk, bruker en del tegn-til-tale, og uttrykker seg noen ganger ved hjelp av korte ytringer. Hun er bestemt, sta og vet hva hun vil. Hun er utadvendt, og liker å være sammen med andre barn. Det er lettere å forstå hva hun mener om du kjenner henne, og en fordel er om du kan en del tegn. Hun elsker å leke, favoritten er rollelek med dukker eller som lege, hun er også glad i å male, samt andre formingsaktiviteter. Den motoriske utviklingen til ≪Mia≫ er på nivå med de andre barna på avdelingen, sa hun trenger ingen fysiske tilrettelegginger. Barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp i henhold til § 19 a. i barnehageloven. Kommunen skal også sikre at barnet far et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud i henhold til § 19 g (Lovdata). Hun har med seg spesialpedagog eller ekstraressurs fire timer om dagen. Spesialpedagogen som er satt på henne jobber fast på avdelingen, derfor blir det satt inn ekstraressurs på avdelingen.