Lekens plass i barnehagens styringsdokumenter: Hvordan vektlegges betydningen av lek for barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagens styringsdokumenter

Abstract

Uavhengig av språklig bakgrunn har alle barn like stor rett til å få delta i lek. Det er de voksnes ansvar å legge til rette for at leken blir en arena der alle barn får muligheten til å delta i lek og bli inkludert lek, uavhengig av om de behersker majoritetsspråket godt eller om de ikke behersker majoritetsspråket godt. Det er dog uenighet om hvorfor barn bør få lov til å leke i barnehagen. Allerede i 2013 skrev Kari Pape om dette, og pekte på at uenigheten da gikk ut på hvorvidt begrepet lek burde knyttes til begrepet læring (Pape, 2013, s. 37). Berit Bae skrev i 2018 også om denne uenigheten, og uttrykker at hun er redd for at barnas spontane og egeninitierte lek blir mindre verdsatt, da nytteperspektivet blir dominerende (Bae, 2018, s. 73). Som jeg nevnte i forordene til oppgaven skulle jeg egentlig observere i en barnehage, men det har blitt endret til dokumentanalyse. Jeg bestemte meg for dokumentanalyse fordi jeg ble interessert i å se hvordan styringsdokumentene til barnehagen forholder seg til barn med minoritetsspråklig bakgrunn sin lek. Det har bunnet ut i problemstillingen:

«Hvordan vektlegges betydningen av lek for barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagens styringsdokumenter?» Hensikten med problemstillingen er å utforske hva et utvalg av barnehagens styringsdokumenter uttrykker om hvordan barnehagene kan legge til rette for at barn med minoritetsspråklig bakgrunn blir inkludert i lek i barnehagen. Videre ønsker jeg å utforske hva styringsdokumentene uttrykker om hvorfor det er viktig at barn med minoritetsspråklig bakgrunn blir inkludert i lek i barnehagen.