Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSchram, Marianne
dc.contributor.advisorGjertrud, Stordal
dc.contributor.authorEidsmo, Siri Winje
dc.date.accessioned2020-09-16T08:00:51Z
dc.date.available2020-09-16T08:00:51Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2677979
dc.description.abstractDet overordnede temaet for denne bacheloroppgaven er språkmiljø for barn med norsk som andrespråk. Jeg kom frem til dette temaet gjennom min interesse for tospråklige barn. Denne interessen startet under mitt utvekslingsopphold i sør i Europa høsten 2020, hvor jeg gjorde meg erfaringer med et barn som ikke hadde majoritetsspråket som morsmål. Dette barnet var 5 år, og hadde nylig flyttet til landet. Jeg opplevde gjennom praksisperioden at han hadde store problemer med å forstå og gjøre seg forstått på språket og at han fikk liten eller ingen støtte fra de ansatte i barnehagen. Han viste noe forståelse for engelsk og kommuniserte begrenset på engelsk med meg, men fikk beskjed av førskolelærer ved avdelingen om at i barnehagen skal man snakke majoritetsspråket. Opplevelsen med dette barnet gjennom praksis vekket en nysgjerrighet i meg for hvordan tospråklige barn opplever hverdagen i en norsk barnehage. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2019 gikk 275 800 barn i norske barnehager, noe som utgjør 92,2% av barn mellom 1 og 5 år. Videre viser tallene at 52 300 barn i norske barnehager er minoritetsspråklige. Dette er en økning på 2,7% fra 2018 og de siste 10 årene har det vært en nærmest dobling av minoritetsspråklige barn i norske barnehager. Totalt er 19% av barn i barnehagen minoritetsspråklige i 2019 (Utdanningsdirektoratet, 2020). Utdanningsdirektoratet definerer minoritetsspråklige barn «ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk» (Utdanningsdirektoratet, Barnehagespeilet 2016, s. 9), noe som betyr at antallet tospråklige barn i barnehagen er høyere enn disse tallene viser. Jeg ser derfor valgt tema som svært relevant for min fremtidige yrkeskarriere i den norske barnehagen. Rammeplanen fremmer språklig mangfold og en helhetlig språkutvikling. Den trekker også frem at personalet skal støtte flerspråklige barns morsmål og at alle barn skal få mulighet til å oppleve glede ved bruk av språk og kommunikasjon i et variert språkmiljø (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med min interesse for flerspråklige barn og språkmiljø ønsket jeg derfor å se på hvordan dette praktiseres i barnehagen og hvilke erfaringer og tanker personalet i barnehagen har om flerspråklige barn og tilretteleggelse av språkmiljøet. Jeg endte derfor opp med problemstillingen: Hvordan tilrettelegger en norsk barnehage språkmiljøet for barn med norsk som andrespråk? Jeg har valgt å bruke begrepet en norsk barnehage for å begrense problemstillingen til en enkelt barnehage. Denne oppgaven må derfor ikke forstås som en fremstilling av hvordan det arbeides med språkmiljøet for barn med norsk som andrespråk i norske barnehager generelt, men som et innblikk i en enkelt barnehage. Det kan likevel tenkes at funnene som er gjort i denne barnehagen kan gi et innblikk i hvordan det jobbes med dette tema i flere norske barnehager. I min innsamling av data har jeg brukt pedagogiske ledere som informanter, men ved bruk av begreper som personalet og ansatte referer jeg til hele personalgruppa på avdelingen da tilretteleggelse av språkmiljøet ikke kun er pedagogisk leders ansvar. I kapittel 2 har jeg avklart min tolkning av begreper som jeg har brukt i oppgaven. I kapittel 3 presenteres teori som jeg har valgt for å belyse min problemstilling. Teorien legger vekt på språkutvikling, å lære to språk i barnehagealder og språkmiljø. Kapittel 4 omhandler hvilke metodiske valg jeg har gjort i oppgaven. Jeg gjør rede for prosessen med innhenting av informanter, intervjuene og analysen av datamaterialet, samt begrunnelse for mine metodiske valg. I kapittel 5 presenterer jeg funn og drøfting. Jeg har utført en kvalitativ studie, og ser det som mest gunstig og presentere funn og drøfting i samme kapittel. Datamaterialet i oppgaven er personsentrerte, noe som gjør det vanskelig å presentere det som meningsfulle fremstillinger uten tilhørende drøfting i lys av etablert teori. Kapittel 6 er oppgavens avslutning med en kort gjennomgang av oppgaven i sin helhet og min konklusjon på problemstillingen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleSpråkmiljø for barn med norsk som andrespråk: Hvordan tilrettelegger en norsk barnehage språkmiljøet for barn med norsk som andrespråken_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber32en_US
dc.description.localcodeBHBAC3920en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal