De yngste barnas vennskapsrelasjoner i barnehagen: Hvordan kan barnehagelæreren legge til rette for å skape vennskapsrelasjoner blant de yngste barna gjennom lekedrama

Abstract

De mest sentrale temaene jeg vil skrive om i denne oppgaven vil derfor være voksenrollen, lekedrama og vennskap. Grunnen for at jeg vil fokusere på akkurat disse temaene kommer fra 9 års erfaring fra å spille i en teatergruppe, som igjen har bidratt til min interesse for dramafaget gjennom utdanningen. Dramafaget har ikke en spesifikk plass i styringsdokumenter og det er «opp til hver enkelt» å tolke hvor det har sin plass. Jeg tolker at drama, lekedrama og rollelek innebærer i begrepet lek i Barnehageloven og Rammeplan for barnehagen (2017). Her står det blant annet at barnehagen skal ivareta barnas behov for lek, og det skal gis gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Barnehagen skal også bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.20). Lek har altså en sentral plass i barnehagen og det er viktig at vi som arbeider med barna har kompetansen til å vite hva som betegnes som lek og hvilke muligheter dette byr på. Jeg ønsker derfor å undersøke mulighetene dramafaget har i det pedagogiske arbeidet og hvordan barnehagelæreren kan tilrettelegge for at de yngste barna skaper vennskapsrelasjoner med hverandre i deres lekedrama.

Utviklingen av vennskap og relasjoner blant de yngste barna er et tema som har blitt mer og mer belyst i samfunnet vi lever i. Tidligere mente enkelte forskere at små barn ikke kan inngå i dype relasjoner med hverandre, og at deres samspill styres av tilfeldigheter (Greve, 2009, s.17). Nyere forskning og økt kunnskap om aldersgruppen 0-3 år tyder på at de yngste barna tar del i langt mer komplekse relasjoner enn man har tidligere har antatt (Greve, 2009, s. 20). Gunvor Løkken viser at de yngste barna har stor glede av å være sammen og at de tilegner seg kunnskap gjennom kroppslige aktiviteter. Barna hermer og svarer hverandre ved å bruke kroppen, og i den kroppslige leken kommer barna i dialog med hverandre og utvikler vennskap (Thorbergsen, 2007, s.33). Jeg ønsker å gå enda dypere inn i dette fellesskapet og å fokusere på det faste vennskapsmønsteret som innehar et fast samspill. Interessen min for de yngste barna kommer fra den første praksisperioden min, og mitt første møte i en barnehage. Her fikk jeg et godt innblikk i hvordan barnehagehverdagen var for de yngste og hvor viktig det var med trygge voksne som er observante i barnas væremåte for å fange opp lekeinvitasjoner, samspill og relasjonsbygging på bakgrunn av manglende verbalspråk. Her gjaldt det å se på det kroppslige og hvilke uttrykk barna ga. Jeg la også underveis merke til at barn ofte ikke lot andre barn delta i leken, selv uten språk. I en rapport fra arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoren, Barne- og familiedepartementet, 8. mars 2005, blir vennskap blant barn fremhevet som en av de viktigste faktorene som kan forhindre ekskludering blant barn i barnehagen (Greve, 2009, s. 16). Dette gjorde at jeg ble nysgjerrig på hvordan de voksne kan legge til rette for å skape gode vennskapsrelasjoner og et godt samhold blant de yngste, noe som fører meg til problemstillingen min.