Barn uten verbalspråk har også mye på hjertet

Abstract

Denne studien har hatt som formål å få en forståelse av ansattes erfaring med å tilrettelegge for kommunikasjon og medvirkning hos barn som har behov for partnerfortolket kommunikasjon i håp om å kunne løfte frem og øke kunnskap på feltet slik at barn som ikke har en stemme i form av verbalspråk kan få mulighet til å bli hørt og forstått, samt få påvirke sin egen hverdag. Med dette som utgangspunkt ble denne problemstillingen utarbeidet: «Hvilke erfaringer har ansatte i skolen med å tilrettelegge for kommunikasjon og medvirkning hos barn som har behov for partnerfortolket kommunikasjon?»

Partnerfortolket kommunikasjon er en kommunikasjonsform som benyttes av barn som har lite eller ingen tale og som kommuniserer med kroppen sin. Barna er avhengige av en kommunikasjonspartner i samspill med dem oppfatter, tolker og responderer på deres uttrykksmåter for å kunne gjøre seg forstått og få medvirkning i hverdagen (Gjermestad et al., 2021, s.7; Slåtta, 2014, s.314; Statped, 2022).

Studien avgrenses til å omhandle barn som har behov for partnerfortolket kommunikasjon og ved å innhente erfaringer fra ansatte i grunnskolen.

Kvalitativ tilnærming med observasjon og intervju som metode ble benyttet for å besvare problemstillingen. Fire observasjoner av ansatte og barn ble sammen med fire semistrukturerte intervju av de samme ansatte grunnlaget for studiens empiri, som videre ble analysert i en tematisk analyse. Gjennom analysen ble det utarbeidet fire hovedtema: «tolkning av barnets uttrykksmåter», «kommunikasjonspartneren», «miljøets muligheter og begrensninger» og «påvirkningsmuligheter i skolehverdagen».

Studiens funn viser til viktigheten av kommunikasjonspartnerens relasjonskompetanse og kjennskap til barnets kommunikasjonsform. Språkmiljøets utforming vil ha betydning fo barnets muligheter for å kommunisere og medvirke i skolehverdagen.