Inkluderende praksis i barnehagens fellesskap

Abstract

Utenforskap er et felles samfunnsproblem som krever langsiktige løsninger, samarbeid mellom fagfeltene og tidlig innsats (Regjeringen, 2024). Med innføring av det nye kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er det et høyaktuelt tema å se nærmere på hva det vil bety for ledelse og utvikling av det allmenpedagogiske tilbudet som blir gitt i barnehagen (Utdanningsdirektoratet, 2022). Nordahl utvalget sin rapport for «Inkluderende fellesskap for barn og unge» synliggjør at dagens system bare hjelper et fåtall av barn med behov for tilrettelegging. Det løfter et behov for å utvikle et allmennpedagogisk tilbud som har større vekt på inkludering og et fellesskap som ivaretar alle barn (Nordahl, 2018).

Denne studien er et bidrag til ledelse og lederrollens betydning for å utvikle en inkluderende praksis som favner mangfoldet av barn. Det er fenomenet ledelse av inkluderende praksis i barnehagens fellesskap som undersøkes ut fra problemstillingen:

«Hvordan kan ledelse bidra til å utvikle inkluderende praksis i det allmenpedagogiske tilbudet i barnehagen?»

Studien har tre forskningsspørsmål som er knyttet opp til hvordan ledere erfarer og forstår begrepet inkluderende praksis, den betydningen samarbeid mellom ansatte har for ledelse og utvikling av inkluderende praksis og hvordan ledere møter utfordringer med inkluderende praksis i det allmenpedagogiske tilbudet i barnehagen.

Dette er en kvalitativ studie, hvor det empiriske datamaterialet består av to semistrukturerte fokusgruppeintervju med til sammen 14 ledere fra to barnehager. Temaet for intervjuene var inkluderende praksis i barnehagens fellesskap, hvor forskningsspørsmålene har vært utgangspunktet for utformingen av intervjuguiden. IGP- metoden (Individ-Gruppe-Plenum) ble brukt på det første spørsmålet i intervjuguiden for å aktivere alle og få frem de individuelle opplevelsene og erfaringene med fenomenet ledelse av inkluderende praksis. Det ble gjort fem funn i studien knyttet til: felles forståelse av inkluderende praksis, felles verktøy som en styrke for den inkluderende praksisen, den betydningen strukturer har for læring og utvikling, føringer voksenfellesskapet og arbeidsmiljøet gir for den inkluderende praksisen og lederrollens betydning i arbeid med endring og utviklingsarbeid. Alle funnene må forstås i en kontekst av ledere som har jobbet mye med ledelse av endring og utviklingsarbeid gjennom flere år. Funnene kobles sammen til å handle om et hovedfunn som utgjør selve grunnpilaren i arbeidet med inkluderende praksis. Det blir vanskelig å lykkes med å forebygge utenforskap og utvikle inkluderende praksis uten et velfungerende voksenfellesskap barn kan speile seg i