Eiers rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling

Abstract

Barnehagebasert kompetanseutvikling, er en praksisnær form på å nå målet om et kvalitativt og likeverdig barnehagetilbud for alle barn (Kunnskapsdepartementet, 2023). Eiers rolle i dette arbeidet er å være en sentral aktør, gjennom støtte og veiledning i kompetanseutviklingen (Kunnskapsdepartementet, 2021). Børhaug (2021) viser til at barnehageeierne deltar i kompetanseutviklingen, gjennom for eksempel styrernettverk på tvers av eierskap og gjennom å utvikle planer for barnehagebasert kompetanseutvikling, basert på analyser av barnehagenes behov. Dette er med på å underbygge at barnehageeierne har en rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling. Gjennom en kvalitativ casestudie, har jeg rettet søkelyset mot barnehageeiers rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling. Problemstillingen er: Hvilke forståelser har barnehageeier av sin rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling?

Det er gjennomført ett fokusgruppeintervju og fire halvstrukturerte intervju med barnehageeiere fra samme kompetansenettverk. Studien har gitt funn, som kan tyde på at eiers forståelser av egen rolle i barnehagebasert kompetanseutvikling kan variere fra eier til eier. Hovedfunn viser at eierne kan forstå sin rolle som dirigent i arbeidet med å legge til rette for barnehagebasert kompetanseutvikling, gjennom kartlegginger på mikronivå og gjennom kompetanseplaner de lager på makronivå i REKOM. Her kommer REKOM fram som en god støtte til eier. Videre kan det se ut til at eiers posisjon og integrasjon til barnehagen kan gi eier en forståelse av egen rolle, som både bindeledd og kaptein. Bindeleddet kommer fram i eiernes beskrivelser av å ha en rolle på mikronivå, som en del av barnehagen som organisasjon, hvor barnehagebasert kompetanseutvikling gjennomføres. Samtidig som eier har en fot på makronivå gjennom å jobbe for overordnede planer og strategier (Haugset et al., 2019). Her kan det se ut til at barnehageeier forstår sin rolle som en kaptein som «holder roret» på skuta. Denne rollen kan også beskrives som et bindeledd med en glidende posisjon mellom de ulike nivåene for posisjon (Haugset et al., 2019) og integrasjon til barnehagen som organisasjon (Thompson, 1971). Eierne viser til at de gir krav og forventninger til barnehagenes arbeid med barnehagebasert kompetanseutvikling, gjennom en myndiggjørende ledelse (Lai, 1997) som samstyrere (Røiseland & Vabo, 2008) i nettverk. I disse nettverkene kan eier opptre som en kooptør (Haugset, 2021) og raus eier (Haugset et al., 2019) i arbeidet med å involvere de private styrerne i kompetanseutviklingen. Dette kan tolkes til at eier forstår sin egen rolle i barnehagehagebasert kompetanseutvikling som en strategisk leder (Gotvassli & Vannebo, 2016). Gjennom å forstå sin rolle som strategisk leder, er det også eksempler på at eierne opptrer som portvoktere (Paulsen, 2014) og translatører (Røvik, 2007) i arbeidet med å skjerme barnehagen og oversette når styrerne mangler oversettelseskompetanse.