Multimodal meningsskaping i matematikk

Abstract

Bakgrunn for valg av tematikk i masteroppgaven er interesse og fasinasjon av dynamikken som oppstår i estetiske læringsprosesser. Hovedvekten er på meningsskaping, og det som undersøkes er det tverrfaglige møte mellom kunst og håndverk og matematikk, med vekt på kunst og håndverk. Jeg presenterer en undersøkelse av tredje- trinns elever multimodale meningsskaping ved bruk av tegning og fargelegging i matematikktimen. Det didaktiske grunnlaget er hentet med inspirasjon i Reggio Emilia filosofien og Malcom Ross didaktiske modell. Målet er å fremheve betydningen og viktigheten av hvordan fleksible læringsmetoder kan ha innvirkning i et større danningsperspektiv. Holdninger og grunnlag for utvikling, lek og læring internaliseres hos barn i tidlig alder, og skaper forutsetninger som varer livet ut. Utdanningssektorens viktigste oppdrag er å legge til rette for at alle barn blir ivaretatt og får et godt utgangspunkt til å ta robuste valg for seg selv, andre og omgivelsene rundt, nå og gjennom hele livet.

Oppgaven er basert på en kasusundersøkelse med en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming. I klasserommet var jeg aktiv sammen med elevene, som deltakende observatør. Min rolle som lærer, pedagog og kunstner var å planlegge, undervise og legge til rette for meningsskaping gjennom å gi elevene oppgaver med impulser. Teoretisk referanseramme omfatter teori om multimodalitet, didaktikk og læring, samt offentlige føringer. Dette kan sees i sammenheng med et sosialkonstruktivistisk perspektiv, hvor troen på mennesket som individ og aktør i sitt eget liv, utvikles og lærer i samspill med andre mennesker.

For å belyse problemstillingen: Hvordan kan tegning som modalitet bidra til elevers meningsskaping i matematikkfaget på tredje trinn, har jeg valgt ut ulike situasjoner fra observasjons øktene, som illustrerer hvordan aktiviteten foregikk i klasserommet og hva som ble formidlet gjennom verbale og skriftlige uttrykk. Analysen av observasjonene er basert på prinsipper hentet fra et fenomenologisk perspektiv og narrativ som tilnærming og formidlingsmetoder. Disse metodene fremhever hvordan tegning som modalitet kan bidra til meningsskaping, hvordan læreren kan legge til rette for dette og hvordan multimodal meningsskaping kan bidra til tverrfaglighet og dybdelæring. Funnene viser at lærerens kunnskap og kompetanse om multimodale læringsprosesser spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Når elevene får oppleve mening gjennom skapende og undersøkende tilnærming til oppgaveløsning, vil det tverrfaglige perspektiv være en del av det helhetlige bildet, som igjen bidrar til dybdelæring på tvers av fagene. På denne måten kan tegning som modalitet i matematikkfaget skape meningsopplevelser for den enkelte elev.