Manualbaserte verktøy i barnehagen

Abstract

Manualbaserte verktøy som kvalitetssikring av det pedagogiske tilbudet har vært en økende trend i sektoren, men ikke uten kritiske innvendinger. I hovedsak rettes kritikken av manualbaserte verktøy mot det synet på barn og synet på barnehageprofesjonen det bringer med seg. Det profesjonelle ansvaret og skjønnet til profesjonsutøverne blir gjenstand for sjekklister og standardiserte oppskrifter for gjennomføring og vurdering (Pettersvold & Østrem, 2019, s. 28 – 29). Hammer (2017, s. 169) peker på økt styring av barnehagen og mindre tillit til barnehageprofesjonen og profesjonskompetansen som sannsynlige konsekvenser. Dette fokuset på god kvalitet og økende trenden av manualbaserte verktøy, ble for meg en avgjørende faktor for hvilket område jeg ønsket å basere problemstillingen på. Jeg fikk muligheten til å skrive et arbeidskrav tidligere i masterutdanningen om CLASS og kvalitet i barnehagen, og fant ut at dette var noe jeg ønsket å dra videre inn mot masteroppgaven. Problemstillingen i arbeidskravet handlet om de mulighetene og begrensningene CLASS kunne gi for arbeidet med kvalitet i barnehagen, men inn mot denne masteroppgaven ønsket jeg å ha et mer spesifikt fokus. I tillegg er dette en masterutdanning i ledelse, og på bakgrunn av det ble det svært interessant for meg å se på ledelse av kvalitetsutvikling i barnehagen. Med utgangspunkt i dette ble følgende problemstilling utformet:

Hvilke betydninger har manualbaserte verktøy for ledelse av kvalitetsutvikling i barnehagen?

En studie av CLASS som manualbasert verktøy

I første omgang lød problemstillingen ‘hvilken påvirkning’ har CLASS for kvalitetsutvikling, og hvilke ‘følger’ kan det få for ledelse. Jeg valgte å gjøre endringen til å omhandle betydninger fordi jeg ønsket å kunne gå mer inn i hva dette verktøyet, og bruken av det, betyr for en leder i barnehagen. Jeg opplevede at det gav en innfallsvinkel som åpnet mer for informantenes perspektiv, og hva som har vært viktig for dem. I tillegg har jeg valgt å presisere manualbaserte verktøy i denne masteroppgaven til å omhandle CLASS. Bakgrunnen er at det eksisterer mange pedagogiske verktøy og pakkeløsninger i barnehagesektoren, slik at å få muligheten til å gå i dybden krevde et valg. I tillegg er CLASS et verktøy som jeg selv har erfaring med, som jeg vet har engasjert i barnehagesektoren, og som er av økende spredning i kommuner og private barnehager i landet. Til å finne svar på hvilke betydninger som styrere opplever, så har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål som skal hjelpe meg å svare på problemstillingen;

1. Hvilke erfaringer har styrere med CLASS som verktøy for kvalitetsutvikling i egen barnehage? 2. På hvilke måter opplever styrer at CLASS har påvirket egen ledelse? 3. Hvilke erfaringer har styrer med eget handlingsrom ved bruk av CLASS?